madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
fredag, september 22, 2006
jeg gikk og sultet i Christiania...
hvorfor går det ikke an at to ukjente går ved siden av hverandre på gata, i samme takt? hva ville være så galt med det? hadde det ikke på en måte vært litt koselig? et litt varmere samfunn?

og hvorfor er det merkelig hver gang noen smiler til deg på gata? hvorfor tenker man "ånei, når og hvor har jeg møtt ham/henne?". er poenget at alle gategjengere skal se nøytrale ut, og helst ikke se hverandre i øynene? jeg vil ikke ha noen sånn verden. jeg tror den verdenen er kald og at vi i lengden vil forsvinne fjernere og fjernere fra hverandre.

derfor har jeg bestemt meg for å være smilet i gatene. jeg vil være den idioten som smiler når jeg går alene. unntatt om kveldene, selvsagt, da er det skumlefjeset. men ellers. jeg skal smile. er du med?
posted by madeleine @ 14:05  
2 Comments:
  • At 22/9/06 22:50, Anonymous Linn said…

    jeg er med. jeg pleier å være med. det blir så mye hyggeligere av det. men mange ser rart på deg. en gang i blant sier jeg til og med hei. tenk det. da tror folk at jeg er terrorist eller gal. men en sjelden gang sier noen hei tilbake, og jeg liker å tenke at jeg har "gjort dagen" for den personen. det er fint.

     
  • At 23/9/06 00:09, Blogger madeleine said…

    det er lettere å si hei hvis du er et sted der det sjelden er folk. ikke bogstadveien, med andre ord.

    jeg prøvde hardt i dag. av og til måtte jeg kikke ned i bakken, ta på smilefjeset, så kikke opp igjen.

    kjedelig hvis smiling skal være forbeholdt de tosomme. (tresomme, firsomme...)

     
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker