madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
mandag, oktober 30, 2006
prinsesse madeleine
jeg så på kronprinsessan på tv2. og for alle som frykter å se madeleine som politiker en dag; jeg ble ikke fristet. jeg kjenner at jeg har politikk opp i halsen, samtidig som jeg blir kjempeoppgitt over de som ikke orker å bry seg.
prinsesse har jeg derimot ingenting i veien for å bli.

jeg sendte melding til pappa i dag.
"hvorfor tenker jeg alltid på deg når jeg spiser kylling, ris og bernaise? glad i deg! klem."
"fordi det er så utrolig godt. håper du har det bra. trenger du penger? hvis ikke så sees vi til helga."
og jeg fatter ikke hvorfor han spurte om jeg trengte penger. hadde jeg skrevet "havregrøt i dag igjen, slik er vel studentlivet." - så hadde jeg forstått bekymringene fra hans side. men det virker som om mamma og pappa rett og slett har for mange penger mellom hendene etter at jeg flyttet. de bare venter på at jeg skal spørre, nesten. og ikke minst at jeg skal være ærlig, og si nøyaktig hvor mye jeg trenger. jeg er nødt til å ha verdens beste foreldre.

hei, verden. jeg liker deg.
posted by madeleine @ 22:54   4 comments
ordmangel
jeg mangler ord, samtidig som jeg vet at nettopp nå kunne jeg begynt på en bok.
det blir vinter før jeg vet ordet av det her. men det blir vinter med de rette folka. og jeg benytter meg av muligheten til å gå med miniskjørt så lenge det er plussgrader. hurra.
jeg trodde jeg hadde lyst til å spille the sims 2 igjen, før jeg kom på at det holder egentlig å leve ett liv. trenger ikke flere.
posted by madeleine @ 00:01   0 comments
tirsdag, oktober 24, 2006
matematikkens realitet og naturlovene
de daglige kvantestykkene blir stadig lengre og krever mer av min tankekapasitet. stadig flere faktorer, og ikke minst at de kan løses både ved substitusjon og delvis integrasjon. det verste er kanskje at av og til er det flere svar, x er lik 10 og 14, eller desto verre - 10 eller 14. og nettopp det at på disse stykkene er det ingen fasit.
mongomatematikk.
posted by madeleine @ 15:32   0 comments
søndag, oktober 22, 2006
oslo min by
merkelig hvordan disse gatene, denne byen, plutselig er min. mitt oslo. og at leiligheten er hjemme. jeg trodde det skulle ta lenger tid. mye lenger tid.
men det er noe med at jeg alltid har vært hjemme i oslo. på utallige møter i susammenheng. besøk. shoppingturer. farmor og farfar. disse gatene har alltid vært mine. men nå kjenner jeg de også. og det er selvsagt desto bedre. livet i oslo er fint.
og det er åpenbart at folka her i byen er skikkelig bra folk. alle på skolen - hei, jeg elsker dere. mine dukkehjemmedbeboere - jeg tror jammen jeg elsker dere også. og alle ettsekundsvennene på gata.
og oslo blir plutselig litt paris når jeg har amelie-musikk på øret.
posted by madeleine @ 23:29   2 comments
ich bin eine Berlinerin
jeg har vært oslopike i to måneder. og litt. oslo er fantastisk. likevel søker jeg etter leiligheter i berlin. det er mulig å leve kjempefint for en billig penge der. men det er jo ikke bare derfor. jeg bare vet at jeg må østover. før eller siden. egentlig russland, og mange av de tidligere østblokklandene. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre der - overhodet. men jeg tror jeg må dit. en gang. berlin. moskva. st. petersburg. krakow. den veien.

samtidig merker jeg at jeg er skikkelig redd. stor by, ingen bekjente. kan det i det hele tatt funke? tiden vil vise.
posted by madeleine @ 16:37   0 comments
fredag, oktober 20, 2006
ingenmannsland
plutselig befinner jeg meg litt fraværende fra verden.

slow down, henry.
posted by madeleine @ 15:26   3 comments
onsdag, oktober 11, 2006
nokia i mitt hjerte
jeg har i ett år og to måneder vært den lykkelige eier av en nokia 6101. før nokia sverget jeg til motorola, hellig overbevist om at alle andre tok feil. men etter telefon nummer fem av merket motorola, hvor den siste sa takk for seg med en kaputt mikrofon/høyttaler.

da kjøpte jeg altså den vakre nokia 6101. la ut mange penger ekstra for å få netcom easytalk, noe jeg er lykkelig for med de nye netcom-reklamene (ja, de er helt fantastiske (jeg er i grunn uten ord), og forteller meg "madeleine, du har valgt riktig mobiloperatør"). og jeg har vært strålende fornøyd med nokiaen i gode og onde dager. jeg mistet den i gulvet, den delte seg i flere biter, jeg plugget den forsiktig, men bestemt, sammen igjen, og nokiaen tilga meg. ja, vi hadde et kjærlighetsforhold på mange måter. i sommer ertet jeg den kanskje litt over kanten da jeg skrapte av "IA" på logoen dens. men jeg tror den har kommet seg over snerpeperioden der også.

så mistet jeg den i brosteinen på stortorvet i dag. igjen falt dekselet av, jeg fikk litt hetta fordi noe sa meg at dette var siste gangen den kunne tåle fallet. satte forsiktig på dekselet, og nokiaen var tilbake. så var jeg og nokiaen adskilt i tre-fire timer. plutselig var den død. helt vekk. det gikk ikke an å skru den på et lite sekund en gang.

i løpet av den neste timen gikk jeg gjennom alle sorgfasene.

- sjokkfasen - det kan da ikke være sant! min mobil! vekke!
- følelsesmessig utladning - klumpen i halsen vokste, og jeg kjente at jeg ikke orket dette tapet.
- ensomhet, angst, isolasjon og fortvilelse - av ren refleks kikket jeg på mobilen mange ganger - hadde helt glemt helt at mobilen var død, angst, ensomhet og isolasjon i å A) ikke kunne sende smsene jeg tenkte på B) hva blir løsningen nå? en ny mobil? C) jeg kunne heller ikke dele savnet og sjokket med noen umiddelbart.
- skyldfølelse - jeg kjente jo at den lå løst i hånden. om jeg bare hadde holdt litt mere fast!
- oppgivelsesfasen - har de mobiler på prix, kanskje? 7-eleven
- vente- og letefasen - kanskje den fikser seg av seg selv over litt tid.

siste mulighet var jo bestandig der. at mobilen bare trengte litt strøm. og i den fulle desperasjonen jeg ankom hjemmet i, måtte dette prøves umiddelbart. kontakt i, strøm på, hva skjer? batteritegnet viste seg.

fjo.
posted by madeleine @ 21:30   6 comments
fredag, oktober 06, 2006
vinterlukt
det er altfor tidlig morgen den sjette oktober. det lukter snø og vinter i lufta, trikken min er forsinka, men jeg er hjemme. jeg er hjemme fra en kortvisitt i bergen, min første offisielle bergenstur. og nå er jeg kommet tilbake til start. hjemme. kristin ergrer seg grønn når jeg sier at jeg gleder meg til vinteren. hun mener jeg ikke vet helt hva vinteren innebærer her i oslo, litt lenger nord. det kan være. men så lenge jeg er hjemme, her, og det fortsetter å lukte snø og kaldt og vinter, er jeg overlykkelig.
posted by madeleine @ 07:36   2 comments
tirsdag, oktober 03, 2006
idiotsikre systemer
inntil i vår trodde jeg alle systemer, særlig de statlige, var ekstremt store og skumle. jeg trodde det ville komme skumle folk i skumle frakker på døra og fortelle deg at du hadde krysset av i feil boks, og at dette betød at du var nødt til å tilbringe neste år i azkaban. at om du glemte å sende inn før da og da, var, ja, helvete løs.

så møtte jeg samordna opptak. selv om jeg skulle på bibelskole og ikke begynne å studere i høst, tenkte jeg at det sikkert var greit å sende inn likevel. for sikkerhets skyld, eller noe. slik sendte jeg inn. plutselig en dag kom omslagsark i posten, og siden jeg da var desto fastere bestemt på bibelskole, droppet jeg å sende de inn. jeg fikk melding rundt fristen for innsending - "har du glemt å sende inn? her har du en ny frist, stakkar deg!". og jeg fikk en til i juli en gang. "vi åpner for å sende inn omslagsarket helt frem til..." altså hadde hele samordna opptak tatt mongohøyde for sine brukere, her kunne hvilke som helst idioter klare seg.

så møtte jeg lånekassa. lånekassa liker å virke farlig vanskelig, men er nok dessverre - og heldigvis - farlig enkel.

så møtte jeg hafslund energi. aiaiai. det burde jo være opplagt at for å bestille strøm, må man, blablabla. snerpete kjerringer på telefonen som virker oppgitt over at en stakkars student ikke har fikset dette. farlige saker. hvordan i heita skal jeg vite hva Målerpunkt-ID er for noe? og jeg som trodde at de fleste systemer var idiotsikra by now.

et system er i hvertfall helt vanntett; legger man en brownieskake med lappen "bare ta!" på på et kjøkkenbord i et jentekollektiv, er det plutselig bare et kakestykke igjen. og det er kanskje like greit.
posted by madeleine @ 00:29   2 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker