madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
mandag, desember 25, 2006
den åttende dødssynden
alle vet de sju dødssyndene; hovmod, fråtseri, vrede, likegyldighet, grådighet, misunnelse og utukt. jeg kjenner litt på, etter snart fire år som blogger, at blogging i jula også er fryktelig fælt. jeg synes det selv. man har da bedre ting å finne på i jula enn å dokumentere den. samtidig ser jeg med gru på besøkstallene på sida de siste dagene, og kjenner behovet for litt ufortjent oppmerksomhet.

det bare slo meg i går, hvor idiotisk og meningsløs mye av jula er. det må da finnes andre måter å si at man er glad i folk. jeg fikk masse ting jeg ikke hadde behov for. de var kjempefine, det var ikke det, men, hm. det blir så feil. så sabla egoistisk. en ting er når man er barn. men når man blir større, som man ofte gjør, blir det merkelig.

og særlig det; en ting er å gi gaver fordi man fant noe som passet perfekt til den og den personen. det er koselig. men nødt-til-gaver blir ren idioti og pengesløs. nemlig. da blir sånne gaver som kirkens nødhjelp foreslår, eller grønne gaver som framtiden i våre hender har lagt til rette for, mye bedre. pengemaset tar av - jeg tror jeg selv kan stå inne for rundt fem korttransaksjoner og rundt 1000 kroner. og man når tilbake til michael jackson igjen; if you wanna make the world a better place, take a look at yourself, and then make a change. starte med seg selv.
posted by madeleine @ 22:08   2 comments
tirsdag, desember 19, 2006
vidunderkvinnen
i dag var dagen. tydeligvis. først var det juleavslutning på fbo - med skuffende lite allsang, dog gedigne mengder clementiner, pepperkaker, gløgg, sjokolade og slikt som hører jula til. så var det julegavelevering til ting-engle-ving-linn, før jeg og rebella dro i full fart videre til stovner senter. vi forsøkte juleshopping i sentrum i går, det funker dårlig. man går i kø. møkk. men på stovner var det færre, og like mange fine butikker til å handle små hemmeligheter til de man er glad i.

vel hjemme satte jeg fra meg sakene, og hentet umiddelbart frem støvsugeren. støvsuge stue, gang, kjøkken. så vaskebøtte. vaske gulv på bad, gang, kjøkken og stue. så vaske bad. ut igjen. handle mat til det fantastiske kollektivet. hjem igjen, flytte kjøkkenbord ut i stua, noe som krevde rimelig mye av meg da det måtte snus på høykant og gjennom to dører. dekke bord. sette på vann i kjele. kristin begynte å romstere ved inngangsdøra. jeg var så gira over hvor flink jeg hadde vært, og begynte å hvine, noe kristin selvsagt kvikt parerte. vi er hvinere. (må forøvrig ikke forveksles med wienere) jeg hadde pyntet meg i julekjole, og kristin tok fort på seg finkjole. mens hun stelte seg, var det lisas tur til å romstere i døra. jeg var muligens litt gira. tross alt. julemiddag var på vei, jeg hadde vasket hele herskapshuset og jeg hadde pynta meg. det var tid for julebord i kollektivet.

og jeg hadde stelt til alt. altså. vidunderkvinnen. samtidig hadde jeg fått pakket ferdig klær til juleferien; i morgen skal jeg og eva-darling høre på "driving home for christmas", og vi skal kunne si at det er sant. for det er det vi skal. med sørlandsekspressen, og høyst sannsynlig en bussjåfør som heter kåre-jonny. og kanskje vi skal spise pepperkaker, jeg skal i hvertfall spise mandariner. til slutt, etter rundt fire timer kommer jeg hjem til tre pusekatter, tre småsøsken og to foreldre. kanskje en storebror også. og mange bra venner. det blir fint.
posted by madeleine @ 23:24   2 comments
lørdag, desember 16, 2006
!

jeg vet lordX har postet denne. men likefullt.
posted by madeleine @ 14:10   2 comments
et tap for madeleine -
og for å videreføre fra gårsdagen, et nytt slagord;

et tap for madeleine - et tap for menneskeheten

jeg lover dere. en trist eller sinna madeleine vil dere ikke utsettes for.

triste madeleiner er FRYKTELIGE. de er sippete. og alle får medlidenhet. det har funket i snart tjue år som lillesøster. og det funker fortsatt. det er aldri noe koselig med en grine-madeleine.

sinna madeleiner er desto verre. de er ekstremt sjeldne, men når de først er tilstede er det enten a) veldig gode argumenter på plass eller b) en trist madeleine som leker sinna i stedet, og ikke har noen argumenter på plass for forsvarstalen, men hun blir likevel hørt.
posted by madeleine @ 01:59   0 comments
fredag, desember 15, 2006
en seier for madeleine -
en seier for madeleine - en seier for menneskeheten!

jeg har vært merkelig i kveld. virkelig merkelig. slik at jeg burde ha holdt meg hjemme, egentlig. men det var jo juleball. og man hadde vært på retreat i tre dager. mye stillhet. tjuefem minutter hjemom til skifting, og så juleball. dette pluss at jeg kun sov fire og en halv time i natt, gir merkelig madeleine. som sier "hvor er gløggen? DER ER GLØGGEN!" og kommer med merkelige utbrudd. stadig. og merkelige ideer.
blant annet nettopp denne. at hvis jeg seirer, kan jeg rope hurra! og så kan jeg si, mitt nye slagord - en seier for madeleine - en seier for menneskeheten!
dere tenker kanskje at det er litt feil vei, at det er motsatt. men nei.
hvis jeg blir glad, er jeg ekstremt flink på å spre glede. og glede, smil, humør, er det som kan skape fred i verden. altså, en seier for menneskeheten.
så værsågod, gi meg seire. og menneskeheten vil seire. mihihih.

(og hør hvordan det klinger; en seier for madeleine - en seier for menneskeheten! hurra!)
posted by madeleine @ 01:11   8 comments
mandag, desember 11, 2006
du må tro og håpe
jeg har fått ny mobil. den er veldig fin hvis du ikke trykker på den. den er rett og slett snæksi. men, jeg har jo trykka litt på den. og funnet ut at mms, det vil den ikke motta. eller sende.
jeg er netcomfantast. jeg liker netcom. jeg har hatt netcom lenge. netcom er bra. så jeg klikker meg inn på netcom.no og skal finne innstillingene til mobilen min, som ikke er der. så ringer jeg 05050 og er forberedt på nok en idiotsamtale med noen kundeserviceidioter. samtalene blir fort idiotiske av sånt. først forteller en stemme meg hva jeg skal trykke hvis jeg vil noe, og siden jeg ikke vil gjøre noen av de tingene, må jeg vente på svar. jeg setter på høyttaler og forbereder meg på å vente. jeg er klar for suppesang som celine dion eller sade. men hva kommer?

jo!

"i morgen"-sangen, akkurat den som de hadde på reklamen. dere husker "i morgen"-reklamen med netcom, hvor de synger det kommer en dag, i morgen, du må tro og håpe... og de danser, de stepper, de er lykkelige. akkurat den reklamen jeg hvinte av da den var på kinoen en gang, bare fordi den er fantastisk. virkelig fantastisk. og sangen er der. på 05050. jeg kjenner jeg har fått et nummer å ringe når jeg er ulykkelig.
posted by madeleine @ 16:36   5 comments
et dukkehjem


vi kjeder oss aldri. dette er slikt som kan finnes på en søndagskveld.
posted by madeleine @ 11:47   4 comments
lørdag, desember 09, 2006
deilig er jorden
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang!

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden! Menneske, fryd deg.
Oss er idag en Frelser født!
posted by madeleine @ 21:22   4 comments
hva mer kan en ønske seg?
ønskeliste er en vanskelig greie.
det fine med mine juleønskelister er at når jula er over, kan jeg stryke ut alle tingene jeg fikk, justere litt og kanskje legge til nye greier, og så har jeg en liste til bursdagen min også.

jeg har delvis fomlende satt opp følgende liste:

- hvit flosshatt
- damien rice-billetter til sentrum scene 23.mars
- fin tekanne
- morgenkåpa på h&m, den kimono-greia
- parfyme
- bunadssølv
- møkkajenter t-skjorta
- den lille havfruen DVD

tenk om jeg hadde fått den hvite flosshatten. hvem har vel ikke lyst på en hvit flosshatt? jeg lover. hvis jeg får det, skal jeg bruke den kjempeofte.
posted by madeleine @ 16:01   2 comments
torsdag, desember 07, 2006
jul? mew.
mew med albumet frengers setter toner på min desember. fine toner. min desember fyller seg opp samtidig som den løper fort forbi. søndag skal jeg gå med bøsse for aksjon håp. i går feiret totalt en finne og tre nordmenn (eller to halvfinner og to helnordmenn og to halvnordmenn) finlands nasjonaldag i heimen. jeg nikoser meg på filos, det er noe herlig med barn.

vi satt på bussen, og plutselig kom det på to grimstadgutter. jeg kjente de ikke, men jeg hørte dialekta, og i tillegg prata de om grimstad hele tida. merker at jeg har blitt mer sørlending etter at jeg flytta til majorstua. merkelig nok. og det skal bli fint å komme hjem til jul. til slutt.

neste uke skal jeg på retreat. jeg liker stillhet. jeg har likt stillhet lenge, samtidig som jeg elsker å stenge stillheten ute. mp3-spilleren er min venn, ikke kræsj. jeg likte det til og med i tiende klasse. det begynner å bli en stund siden. da skrev jeg dette i lokalavisa, i min faste spalte "innholtnedtegnelser":

Det er altfor mye lyd i verden, lyd vi er vant til og lyd vi ikke lenger hører.
Etter en dag i bilen på påsketur var jeg nokså sliten. Først og fremst tar det på å sitte i samme posisjon flere timer i strekk og stirre på veien for å ikke bli kvalm, men også all denne lyden.
For å få frisk luft i bilen tar vi gjerne på vifta, og den har dobbelfunksjonen ”blås og bråk”. Når det før eller siden er tid for pause, foregår dette gjerne på en bensinstasjon der de spiller slitsom populærmusikk eller gamle slagere overalt, til og med på doen. Etter en stund er vi ute i bilen igjen, klar for ny økt. Noen av oss tar på discmanen, andre setter på radioen – og igjen blir vi proppet med unødig mye lyd.
Hver gang vi kommer oss unna dette lydmonsteret - da blir det stille da. Og den lille stunden tror jeg alle er ganske enige i at det var deilig med litt stillhet igjen. Endelig kan tankene få være i fred.
Men det blir fort altfor stille for noen, og de skrur på TV'en eller stereoanlegget. Noen synes nemlig det er skremmende om det er stille, litt skummelt. De tror kanskje at noe kan gjemme seg bak sofaen for å plutselig hoppe fram og si ”Bø”. Det er jo klart at man skvetter litt mer hvis det plutselig kommer et "bø" midt i stillhet enn midt i lyd. Og de samme menneskene som synes stillhet er litt skummelt, synes kanskje at det er flaut hvis det blir stille i en ellers så ganske livlig samtale.
Samtidig som andre, jeg for eksempel, mener at det er aldeles herlig med stillhet. Spesielt om en kan dele den med noen. Da blir den heller ikke så trykkende og skummel lenger - det er bare trygt når det er stille. Tror jeg. Da mener jeg når det er helt stille – for straks det kommer en aldri så liten knirkelyd kan situasjonen endre seg fra nydelig til stressa.
Og så lurer jeg på om det er stillheten vi egentlig lengter etter, alle sammen, at det er stillheten vi jobber oss fram mot. At det er derfor vi går dag ut og dag inn på skole og jobb, at vi bare lengter etter å en dag kunne stikke av fra alt som heter forpliktelser, bråk og mas og nyte livet for hva det er, for kanskje livet er stillhet.
Det lurer jeg på det.


(og, heh, jeg skjemmer dere bort. her er det store bokstaver etter punktum og greier. om noen har undret seg over hvorfor jeg dropper det konsekvent ellers, så har det blitt en vane. det begynte med at jeg syntes madeleine var mye penere enn Madeleine. og mitt nick for møkkalenge siden, micro, kan ikke skrives med stor m. Micro, liksom. det går ikke.)
posted by madeleine @ 18:10   4 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker