madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
torsdag, juni 28, 2007
negere og Ole Hans
takk Gud for ninja-bull. hun er blitt min klippe.

dette er merkelig, man trodde vel at alle ble mindre rasister av tre uker i kenya. men mine tre uker i kenya i februar gjorde meg kanskje ikke mer rasistisk, men mer direkte. jeg skjønner ikke hva som skal være så galt med å kalle dem negere. joda, jeg kan vel si afrikanere i stedet. og det må vedkjennes; folk lukter forskjellig naturlig etter hvilket kontinent de kommer fra. derfor har jeg sagt opptil flere ganger og i forskjellige sammenhenger; "det lukta neger". ikke som noe negativt, men mer som noe beskrivende.

sist gang jeg sa det var i forbindelse med innflytting til min nye bopel. det lukter eksotisk, utlending, krydret, neger i inngangshallen. lukta fortsetter videre opp trappa, og litt fortsatt i gangen til rommet mitt. men til slutt, når man har kjempet seg forbi alle disse luktene og er trygt plassert på rommet mitt, lukter det ikke noe lenger. det lukter sikkert madeleine, nordmann, europeer og fisk, for alt jeg vet.

på dette stedet, en klassisk studentbolig, deler jeg kjøkken med åtte og bad med en. det verste var selvsagt da å spørre ut dama i skranka om hvem jeg deler bad med. en gutt. skrankedama synes visstnok dette var nok info å gi ut, og hun var antagelig en typisk politisk korrekt nordmann som har gått med "ikke mobb kameraten min"-button i alle år, hun har kanskje til og med et palestinaskjerf hengende hjemme i skapet, og ser på seg selv som inkluderende og integrerende. hun har sikkert vært på backpackertur i både asia og sør-amerika. så da jeg stilte spørsmålet "er han norsk?" sa øynene hennes klart og tydelig "RASIST." hun svarte, litt snurt at det så ut som det, ja, men mellom linjene der lå det også at for all del, navnet sier ingenting og en gutt ved navn Ole Hans kan like godt være fra pakistan som fra norge. skamme seg, skulle jeg.

men jeg og lisa sjekket ut badet. min medbadbeboer bruker tanntråd og kjøper palmolivesåpe. det lover godt.
posted by madeleine @ 19:59   7 comments
søndag, juni 17, 2007
et år forbi
å gå på en bibelskole, for eksempel min, er noe jeg unner og håper at alle gjør.
å slutte på en bibelskole, for eksempel min, er noe av det verste jeg har gjort.


nå skal det sies, jeg skal tilbake til skolen i høst. men det blir ikke det samme. det er det som er det verste, ting blir ikke de samme igjen. en gigantisk samling av ekstremt bra folk fra innerst til ytterst. det blir ingen flere dager som begynner med lovsang og bønn. det blir ingen flere følsepest på narvesen eller kebab på sonnys med denne gjengen. det er slutt nå, og det er ufattelig leit. så, for å herme litt etter en viss captain jack sparrow, en kort, hvaskaljegsi, hilsen (?) til folka som har betydd mest. og for all del, dette er ikke spennende i det hele tatt for utenforstående.

rebecka, rebella, rebølla, reberbra, reb, rebba, bekka. kjært barn har mange navn, så jeg har deg kjær. og det håper jeg du veit. jeg tror jeg liker føttene dine bedre enn du tror. jeg liker at du holder ut med teite-madeleine når hun dukker opp. jeg liker at du maser på meg når jeg er treig. jeg liker at du ler av meg når jeg forsøker å være morsom - av og til fordi jeg ER morsom, og av og til fordi jeg TROR jeg er morsom. jeg liker at du pusher snille-pliktoppfyllende-madeleine og samtidig erter rote-surre-slække-madeleine. jeg liker det aller best når vi matcher hundre prosent, og du veit hva jeg mener.

stina, min kjære bergenprototyp. jeg liker at du bestemmer deg for noe og gjennomfører det. at du er ambisiøs. jeg liker når du koser på en sliten madeleine. jeg liker at du lytter når jeg prater og jeg liker at du prater om ting som ligger litt på innsida av stina også. jeg liker å bli kjent med deg. jeg liker å være byens tøffeste jenter med skinnjakke, pilotbriller og Jesus i hjertet - sammen med deg.

carita, cacheetah. du er så bra! føler vi har blitt bedre og bedre kjent i løpet av året, vi har tatt det steg for steg, det tror jeg er sunt. håper vi fortsetter til høsten og fremover, for du er en slik en som stadig overrasker og stadig imponerer meg. du er herlig. gleder meg til besøket i sommer, det blir sabla bra.

sandra, sandra dee, sandy. er du klar over hvordan du ser ut? hehe. jeg tror at jeg tror at du sier bare gjennomtenkte ting hele tiden. i hvertfall når du ikke ler mellom setningene. derfor hører jeg alltid på det du sier, fordi jeg tenker det er viktig. sandra vet, tenker jeg, kanskje. du er ærlig, åpen, og tversigjennom herlig. jeg liker deg, sandra, fordi du er sandra. og ikke noen andre.

gunn malene, hvis alle gunn malenene i verden er som deg vil jeg satse på å møte alle snarest! jeg har egentlig hele året visst at vi kunne bli bra venner, men det har skjedd så mye annet hele tiden. likevel føler jeg at vi alltid har en veldig bra kontakt når vi prater. du er reflektert, og vi føler vel begge på mye av den samme historia, på noen måter. du er målrettet, og steike heller, nå drar du til israel. jeg skal huske på deg. håper du stikker innom på norgesturneen din i sommer :)

simon andreas, simon, andreas, simon andreas. forvirringen er total, får vi virkelig lov til å velge navnet ditt helt selv? du er den beste katolikken jeg har møtt. takk for alle ettermiddager, takk for veldig gode klemmer. takk for at du ler av meg når jeg er teit. takk for at du ler av meg når jeg tøffer meg. jeg gleder meg sykt til dere kommer på besøk i sommer, du aner ikke. takk for at du er så utrolig bra.

william, willyboy, Captain Jack Sparrow. har jeg noensinne fortalt deg at du ville sklidd rett inn i familien min? du er blitt som en bror for meg, virkelig. lillebroren jeg aldri fikk. eller ikke helt lillebror heller, litt mer, hva skal jeg si, jevnaldrende men ikke tvilling. jeg mangler ord, og jeg skylder deg masse for at du ble med meg på å synge jahn teigen. det gledet meg mer enn du forstår, tror jeg. strengt tatt er det de færreste som skjønner hvor langt jahn teigen-tilhengeren i meg går. takk for at du ler av de teite vitsene mine. igjen, jeg mangler ord, william.

josva. jeg tror jeg merket første skoledag at du var kvalitetsgutt. du husket nemlig at noen hadde nevnt michael jackson i presentasjonen av seg selv, men ikke hvem. det var meg. men at en husker MJ, det er alltid bra. jeg digger telefonstemmen din. følsepest er en klassiker. vi savnet deg i afrika, vi gjorde det. takk for at du til slutt kom deg inn på facebook. deg også, takk for at du ler av de teite vitsene mine.

michael. du er så sabla god. det bare lyser at du er snill ut av øynene dine, at du har et godt hjerte. det er så kult at du likevel vil bli både ninja og mafiaboss. jeg kjenner nok dessverre at samvittigheten din vil stå litt i veien for å være ond, men du skal få lov til å drømme. etter en stund har jeg også skjønt greia med at michael er der det ene sekundet, men kanskje ikke det neste. og at når du sier "kanskje", så mener du egentlig "neppe". men du er utrolig bra, så det går vel greit.

andré moises, moises. det må sies; selv om jeg tror deg om du sier at hjertet ditt banka møkkafort når du prata til alle på avslutningsleiren, så er du en av de mest kontrollerte og avbalanserte menneskene jeg har sett på en talerstol noensinne. jeg mener det. du tok det rolig, og var kjempeflink til å prate. jeg ble møkkaimponert, fordi du har jo fortalt om hvor mye du hater sånt. du er bra, altså. jeg liker at du er ærlig, jeg elsker det når du hiver deg på meg og rebba om vi er hypre. takk for alle gangene vi har tatt følge hjemover - jeg har satt skikkelig pris på det. håper vi treffes flere ganger i løpet av sommeren, du vet, aust-egder må holde sammen.



filla, for en plass.
posted by madeleine @ 19:08   3 comments
onsdag, juni 13, 2007
atter en dukke
så kan man lure. hva gjør madeleine oppe klokka halv fem en morgen når hun skal opp om to og en halv time? heldigvis har jeg svaret. det var siste kveld med byens beste bosted, tidenes kollektiv, etc. vi spiste mat og så dirty dancing, og så lagde vi film. den tredje og siste. men den ble fin!

life is like a hurricane here in duckworld.
den ligger på den linken, nokså snart.
posted by madeleine @ 04:37   0 comments
lørdag, juni 09, 2007
snart skal jeg hjem
eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg må dra vekk fra førti-femti nydelige mennesker. når et hjem har blitt blant dem.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg må dra vekk fra en høy en og en lav en som sammen med meg utgjør uten tvil byens beste bosted. to bedre mennesker å bo sammen med skal man lete lenge etter. jeg kommer til å savne dypt og inderlig lange kvelder, impulsive nattlige turer til kiosken på hjørnet, utblåsninger om livet ellers og håpløse forelskelser, sofaen vår, videoinnspillingene.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg må være langt vekke fra vennene som har vært der hele livet. større deler av livet. som kjenner meg slik jeg har vært, slik jeg har lært meg selv å kjenne. det er bare disse idiotiske forandringene. hele tida.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg må være altfor langt vekke fra fire småsøsken som er aldeles herlige. som savner meg oppriktig og ser opp til meg og synes de teite vitsene mine er morsomme.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg såvidt møter en katt kanskje en gang i måneden. når jeg ikke har noen katt som kan sove ved siden av meg.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg må være vekke fra morsan og farsan, de som kanskje tross alt kjenner meg aller best. de som vet min komplette historie. som har vært der hele tida.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når jeg ikke kan vandre jevnlig i verdens beste by sammen med tante sofie og politimester bastian.

eller hva i huleste er hjem? jeg synes ikke det er hjem når liturgien blir viktigere enn hva Gud vil si. når man begrenser Gud.

hjemme er et annet sted, kanskje. snart skal jeg til sørlandet, i hvertfall.
posted by madeleine @ 17:27   2 comments
tirsdag, juni 05, 2007
sudoku my ass
etter min korte middagslur, sjokkerende nok før middag, gikk det plutselig opp for meg at det er kodeløsingen som driver oss. det er en grunn til at sudoku fortsatt holder stand etter to år i vinden. det er en grunn til at da vinci-koden ble bestselger av dimensjoner. vi elsker å løse koder. kanskje for å bevise for alle rundt oss at vi er smartere enn flertallet - selv om akkurat det ikke går helt opp i opp. alle kan ikke være bedre enn flertallet.

og den største koden, som alle sliter med å forstå seg på, er selvsagt dette med kjærlighet. det blir som sudokuen som aldri går opp, etterhvert som tiden går. og hver gang du føler at du kanskje har fylt en rute, skjønt litt mer, passer det ikke inn likevel.

det verste er selvsagt når sudokuen går deg på nervene - desperasjonen fyller deg opp til randen og du tror at den eneste løsningen er å gjette. 50/50-gjetting blir ikke for langt ut på jordet det? så du antar, at siden tallet i ruten enten er 4 eller 7, så er det ikke for drøyt å gjette på at det er 4. og det er jo selvsagt det verste du kan gjøre i krig og kjærlighet og sudoku. aldri gjett.

men så blir du gående å gnage på det. og det er vel strengt tatt det som holder oss gående, på mange måter. håpet om at du en dag skal klare å knekke koden. finne en som passer. en som er verdt å satse på.
posted by madeleine @ 17:33   6 comments
lørdag, juni 02, 2007
dagens
Utenfor byen K fant Herr Babaluba tre ulykkelige som satt i veikanten med pekefingrene i jorden. 'Vi vet hvor vi er', sang de. 'Men kjære dere', sa Herr Babaluba. 'Hvor lenge har dere sittet slik?' For det var tydelig at de var både sultne og forkomne.

Jeg husker ikke hva han het, forfatteren. Men dette kommer fra kanskje tidenes mest fantastiske bok. I den samme boka står det også;

Verden er full av mennesker som leter etter ting de kan ta ille opp.
posted by madeleine @ 12:49   2 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker