madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, juli 29, 2007
om ordene som vender tilbake - i blant
det er sant
at jeg fant
på min sti fire ting

en snok
som var uklok
og tok
min bok


...

ordene er jo alltid der, hvis man bare gidder å plukke dem opp. og av og til er det, tro det eller ei, en viljesak. som når du presser ut et "ha en fin dag videre" som aldri noensinne var ektefølt til en ukjent kunde. eller, når man spar opp litt urbanvibber på arendals fineste café med eva-darling. fordi eva-darling hadde bursdag, men også fordi man må sees. og så prater man om løst og fast og minner hverandre på at her er jeg og der er du - selv om det stormer omkring - at vi har en kontakt som ikke forsvinner fordi vi ikke ser hverandre hele tida. og eva-darling putter tre hakk mer glede inn i jobben min, hun forteller at å rydde i hylla med te gir harmoni, og eva-darling har rett. og vi fniser, og jeg vet at jeg må fortelle, jeg må finne ordene jeg ikke orker å la komme ut av munnen min nok en gang. de ordene som jeg bare tenker. fordi jeg føler de har mistet sin kraft.

jeg har forandret meg. ting er annerledes nå.
men likevel så sabla fint.
så sabla ok.
så vi driter i de ørten skjæra i sjøen. promillekjøring på havet er jo som alle vet noe helt annet enn på veien.
posted by madeleine @ 01:06   1 comments
torsdag, juli 26, 2007
ordløs?
jeg merker jeg mangler stadig flere ord når jeg ikke bruker dem. dagboka har lagt på hylla hele juli. jeg mister ting å fortelle. jeg gidder ikke sette ord på det jeg tenker. på en måte er det behagelig, javisst. på den andre siden, vel, så er det ikke meg. jeg tror jeg brukte opp ganske mange da jeg var forlover og talte til det vakre brudeparet på lørdag. men kjenner jeg meg selv rett, har jeg vel fortsatt en del å gå på?

også er det noen ord, noen søte ord, som spiller om og om igjen i hodet mitt. jeg liker de ordene. de er gode. men de kommer ikke ut. noe inn, ingenting ut. nesten.
posted by madeleine @ 19:53   1 comments
fredag, juli 20, 2007
generelt
jeg fikk et lyst øyeblikk i dag på jobb. jeg forsto hva jeg hatet med jobben min.
greia er. i kassa går det mye i standardreplikker. ren rutine. dette er selvsagt ikke noe veldig hyggelig, men det har jeg heller ikke påstått at jeg er. i kassa.
som oftest går de i denne rekkefølgen.
1. HEI! - gjerne i en overhyggelig tone. om jeg klarer det, med et smil.
(2. var denne også din? - forvirringen oppstår i skiftet mellom kunder på rullebåndet.)
(3. sånn, da var vi ferdige.)
4. vil du ha kvitteringa? - denne kan også fort bli til værruakvidderinga eller noe i den duren, da jeg har begynt å snøvle konstant denne sommerferien.

problemet blir selvsagt når du stokker på dette. og det var det som gikk opp for meg, da jeg sa punkt 4 bare litt for tidlig til at det ble merkelig. seriøst feilplassert. kvitteringa var ikke på vei ut av skriveren en gang.

og det er det som er. i kassa er det sjelden spesielle replikker, alt blir så sabla generelt. med mindre det er folk jeg kjenner, selvsagt. og nei. de som tror de finner opp kruttet hver gang de sier
1. er den gratis, da? når strekkoden ikke går inn, eller
2. nei, jeg får vel ikke noe igjen på den?! når jeg spør om de vil ha kvitteringa,

de tar feil. det er ikke morsomt. og det er like generelt som alle mine andre replikker.

bill.mrk. sinna i kassa.
posted by madeleine @ 00:16   2 comments
tirsdag, juli 03, 2007
historier fra kassa
med fare for at det eneste jeg kommer til å blogge om i sommer er kassahistorier. og forbehold.

tross alt. jeg smiler når jeg husker den gangen jeg hadde et asiaterpar i kassa. jeg hadde slått inn alt sammen, og hadde fortalt hvor mye det kostet. men mannen ville noe mer. han var ikke stødig i norsken overhodet, og forvirringen var til å ta og føle på. husk også at det var det klassiske butikkstøyet i bakgrunnen.
han: "mumlemumle dåusæn"
jeg: "hm, hva sa du?"
"mumlemumle mumlesæn"
"unnskyld, kan du si det igjen?"
"mumlemumle sjåosæn"
etter en kunstpause med flere repetisjoner skjønte jeg fortsatt ikke hva han sa.
"unnskyld, jeg skjønner ikke hva du mener.
"tsjåosen?"
og nå ropte det et aha inni meg. om det er mulig å gni seg i hendene og le høyt og rungende psykisk, gjorde jeg det.
"cho-san?" min første kondompakke, og ikke minst, en fantastisk historie rundt den!
men vi var tydeligvis fortsatt ikke på bølgelengde.
"sjåosen?"
"nei, vet du, jeg skjønner ikke..."
da brøt kona inn, med tydelig stemme;
"TÅOSHEN KRONE!"

forøvrig nynner jeg på korpsmarsjer, fant jeg ut av i dag. det er det jeg småsynger på når jeg er stressa i kassa. eller lar tankene fly. du vet. du blir ødelagt av korps.
posted by madeleine @ 23:12   4 comments
mandag, juli 02, 2007
dette er ikke livet
dette er ikke livet. tanken slo meg da jeg memorerte nok en plu-kode på en eller annen sær grønnsak. hva bruker man en fenikkel til, egentlig? og hvorfor i heita går det så mange sellerirøtter? man kan jo spørre seg, og det gjør jeg. jeg sitter gjerne også og nynner på forskjellige sanger, veldig stille. og i dag prøvde jeg å sette meg på det ene beinet mitt, noe som viste seg både vanskelig og ubehagelig. variasjonen i kassa er med andre ord begrenset. plutselig spyttet maskinen min, som jeg ellers er helt grei venn med, ut over tohundre kroner. jeg aner ikke hvor den skulle ha fått de fra. men dog. og hva skjer med at folk spiser tomater som gale? ekstremt mange tomater. men ikke bare tomater. smakstomater. plommetomater. klasetomater. noen små tomater, som har kode på, derfor vet jeg ikke hva de heter. tørka tomater. dette er vel et tydelig tegn på at noe er galt. når jeg i løpet av en helt vanlig mandag har gjort en slik opptelling:

uendelig antall tomater
1 melkerull
1 melkesjokolade, 100g
1 melkesjokolade, eventyr

kan vi umiddelbart konkludere med at noe er galt. hva har tomatene gjort riktig som melkesjokoladen ikke har klart? og har folket oversett 200gramsen når de først skeier ut? alle vet jo at alle de andre størrelsene av melkesjokoladen er noe tøys. også tomater, da? vakre på utsiden, kanskje, men ytterst ekle på innsiden. melkesjokoladen, derimot. vakker all the way.

dette er ikke livet, tenkte jeg der jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. jeg tenkte "her har ingenting skjedd" siden billetten kosta det samme som i fjor. så kikket jeg opp, og hva skuet mitt øye? en helt ny skjerm. skjerm med reklame. i lille grimstad.

dette er ikke livet, tenker jeg. grimstad er ikke livet. jeg kjenner det. men på onsdag er livet der igjen. litt. og så kommer det sånne skudd av liv, i blant.
en løvetann! det e nok sommarens siste.



frank? han tråkker i salaten.
posted by madeleine @ 20:15   3 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker