madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
onsdag, august 22, 2007
hvorfor jeg hater syklister.
en sykkel er en fin ting. du får trent og slipper å forurense samtidig. og det er et høydepunkt i ethvert menneskes liv når h*n lærer seg å sykle - uten støttehjul. videre er det også fint å lære seg å sykle uten hender, og ikke minst uten tenner. dette er fint.

grimstad, min by, kaller seg sykkelbyen. vi har - tross alt - både thor hushovd (bølgen) og dag otto lauritzen (snart skal han danse). på veien opp fra rudebilen til gågada har vi satt opp et monter med to av deres vinnersykler. med en liten plakett. dette er selvsagt koselig.

problemet kommer når det sier klikk i et ukjent antall grimstadhoder, 98% menn, og plutselig er de skjønt overbevist om at siden de har et grimstadgen i seg, så er de antagelig like flinke som hushovd og lauritzen. de hiver seg rundt og anskaffer seg en veldig fin sykkel, med hjelm og ikke minst; en tettsittende sykkeldrakt. akkurat sånn som hushovd har.

så legger disse nyfødte syklistene ut i det fri med sin nye følgesvenn. og en kompis, eller fire. og sykler i veien. fordi de tror de er hushovd, og altså holder en sabla høy hastighet. det gjør de ikke. men de flytter seg ikke heller. så de er i grunn akkurat som mopedister, bortsett fra at mopedistene ikke kan noe for det. syklistene har valgt selv å droppe bilen, og tenker at det er veldig mye mer vennlig mot moder jord når det er de som lager køen.
posted by madeleine @ 19:21   1 comments
søndag, august 19, 2007
say what?
dette er det vanlige tilfellet: jeg går rundt med lommeboka mi og tenker "jeg HAR PENGER!", drar kortet når jeg får muligheten og koser meg litt med at jeg ikke tenker døyten over hvor mye jeg bruker. etter en stund kjenner jeg på at begeret er nådd, og kryper til korset - eller www.sor.no (for hvorfor ha sentral bank når man har lokal?) - for å finne på hvor lite penger jeg har igjen og hvor de faktisk forsvant. jeg finner ut at jeg er nesten konk, og må legge opp et hardkjør i tre uker til neste pengeforsyning, basert på havregrøt og fiskepinner.

dette er det heller uvanlige tilfellet: samme scenario, jeg strør rundt meg med penger. i går før jeg sovnet begynte jeg å telle på fingrene hvor mange hundrelapper som var gått. det var ikke et beroligende resultat, så da jeg sto opp var det rett inn på www.sor.no for å sjekke tilstanden. når det da viser seg å være kanskje tusen mer enn hva jeg kanskje fryktet, blir det en glad affære. dog desto farligere? nå kommer jeg i hvertfall til å strø uvørent rundt meg med alt som går av penger.

men allting går greit når det er jeg som våkner tidligere enn rekrutt 91 som ligger ved siden av meg i senga. jeg, som har forlatt mitt sosiale liv til en viss grad den siste uka til fordel for første sesong av desperate housewives, og nå endelig har fått låne harry potter av ei bra venninne, at jeg våkner tidlig. det er intet mindre enn et under.
posted by madeleine @ 09:33   0 comments
tirsdag, august 14, 2007
no matter what you think you are -
- you're no long distance man.

hele livet mitt har jeg vært forelska i denne byen. det er noe med magien. oslomagien. at de har så mange gater at de må bruke kreativiteten for å finne på navn. alle menneskene. alle språkene. alle bøkene, alle lydene.
det begynte som en avstandsforelskelse. årlige besøk hos besteforeldre - når vinduet på gjesterommet sto oppe om natta og bilene utenfor dysset meg i søvn. å kikke over karmen på det samme vinduet på natta når alt var mørkt unntatt lysene. eller å sove i bilen på vei innover, og våkne i det man nærmet seg målet - og de samme lysene. i tusentall. men så varte det lenge før vi kom tilbake, og alt jeg kunne leve på var minnene.
parallelt med min selvstendighet og alder ble besøkene hyppigere. særlig når jeg ble ung og radikal og måtte til byen for å delta på møter, konferanser og lignende. forelskelsen ble dypere. jeg følte det var gjensidig - byen viste at den likte meg, meg også.
til slutt flyttet jeg dit. og det var ikke tvil. det var ekte kjærlighet. jeg elsket byen, byen elsket meg.
men, som i alle romantiske filmer måtte det gå galt. det var til og med jeg som gjorde det fatale. jeg dro til en annen by den sommeren. en mindre by, lenger mot sør. sjarmerende, javisst, men kanskje litt dum? den lille byen hadde ikke mer å tilby meg enn minnene fra før, noe som virket fristende nok i begynnelsen - men etterhvert innså jeg at det var noe riv, ruskende galt. jeg angret. jeg ville, jeg måtte tilbake til byen jeg elsket.

og etter et flyktig brudd, venner vi nå oss til hverandre igjen. men vi vet begge at dette er noe som varer. at dette er noe å satse på.

(takk til thomas for å få Ninja-Bull koblet til det store indernettet.)
posted by madeleine @ 17:14   4 comments
fredag, august 10, 2007
et skritt inn i mellomrommet
med tanke på at mitt forrige hjem het dukkehjemmet, måtte jeg finne et navn til min nye bopel også. altså rommet mitt. og plutselig hadde jeg det der. mellomrommet. siden veien jeg hadde min barndom i het mellomveien. og jeg skal ikke bo på dette rommet for evig. bare til jul, først, i hvertfall. i mellomtida. jeg lander i mellom. og siden generelt mye med meg gjør at jeg faller mellom to stoler, så tror jeg at jeg vil trives på mellomrommet. i mellomrommet mitt.

og nå flytter jeg veldig snart tilbake til oslo, min by. og det er veldig bra. også skal jeg bli misjonær. et halvt år i hvert fall. vi var syv stykker i kveld, og av syv var det bare jeg og en til som tenkte på misjonærstillingen når jeg sa at jeg skulle misjonere og bli misjonær. to av syv. men okå. det var ikke flaut i det hele tatt.
posted by madeleine @ 00:39   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker