madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, september 30, 2007
ro her
jeg er en nomade. kompakt, kanskje, men det blir aldri ro selv om jeg bare er en. på lenge nå. hjem fra svipptur til grimstad, mellomlander i bursdag, før jeg stikker innom mellomrommet for natta og drar igjen i morgen tidlig. vekk. og tilbake. og så litt tilstede, og vekk igjen. og jeg veit det fortsetter. etter nyttår stikker jeg til kenya, og leker enda mer nomade der. for å finne ut mange ting, men jeg har allerede funnet ut av dette; jeg er ikke skapt for nomadeliv. derfor elsker jeg mellomrommet, som i år er alt som er mitt og alt som er ro og fred og stillhet og sånn. takk og lov for mellomrommet.
posted by madeleine @ 23:15   1 comments
fredag, september 28, 2007
!!!
sjokk.
vantro.

"æhæ?!!!"

jeg sitter her, stille en torsdagsnatt og skal legge inn cder på Ninja-Bull og gi mp3-spilleren min, eller mo-bull som hun heter, noe nytt å spille for meg. jeg fant ut at det var like greit å begynne på a. så kom jeg til bigbang, oh, bigbang. de står åpenbart kronologisk innenfor artistnavnene, og jeg hoppet gladelig over "waxed" (aldri helt klart å like den, på ordentlig liksom) for å nå frem til høydepunktet, min musikalske åpenbaring, som skjedde ved en hendelig feiltakelse, og som betydde den sakte og sikre død for cleopatra-platas repitisjon i min spiller. electric psalmbook. jeg åpner opp coveret og tar ut...

tar ut...

er det noen i denne vide verden som har sett min electric psalmbook-skive? skiven jeg har knuget tett til mitt hjerte i snart ti år, som jeg anbefaler på det varmeste til alle som vil høre på bigbang, som jeg elsket og fortsatt elsker? kristin, lisa, noen?
posted by madeleine @ 00:51   4 comments
onsdag, september 26, 2007
livet er en lek
skriv en stil med tittelen "livet er en lek", later denne bloggposten til å bunne i. men nei. dette kommer bare av en underlig, plutselig aha-opplevelse.

for alle kjenner uttrykket. jeg kunne begynt å diskutere det, jeg kunne foreslått at livet var en jahn teigen-sang, en dans på roser, en melkesjokoladeplate, et pledd, en avis, ja, man kan vel egentlig finne på det meste. men så gikk det opp for meg at det faktisk er noen som tar dette bånnseriøst. det er bare litt forskjellig hvilke leker man leker.

jeg var på hyttetur med tolv vakre mennesker i helga. tolv unike. jeg stortrivdes, og det så veldig til gagns. likefullt - man får aldri umiddelbar oversikt over både seg selv og tolv andre når man for eksempel skal ha opptelling. min venn ole prøvde hardt, og klarte seg nesten, særlig i kaffe/kakao/te-utdeling. mens vi andre slet, og etter halvannen dag gikk det opp for meg hva vi faktisk gjorde. vi lekte kims lek. du vet, den leken hvor du ser mange ting, så blir de dekket til, og en ting fjernes. etterpå får du se alle tingene om igjen, unntatt en, selvsagt, og må finne ut hva den ene var. overført til hyttetur - hvem ligger fortsatt i senga, det er en ledig plass ved bordet?

syvsoveren var selvsagt thomas. jeg har lenge lurt på (misforstå meg rett) hva det var med thomas. av og til er han helt stille, men andre ganger kan han legge ut i både det vide og det brede om sine refleksjoner. og da jeg spurte ham et nokså enkelt spørsmål som når han hadde fødselsdag, fikk jeg jammen ikke svaret før helga var over. antagelig mest for å erte meg. og det var da det slo meg. thomas leker ikke lov å si ja eller nei-leken. du husker den? man skulle svare fort, på ja- og nei-spørsmål, uten å si verken ja eller nei. en fryktelig lek, med andre ord.

jeg har flere venner. noen leker slå på ringen (med særlig vekt på "slå på hvem du vil", og helst med Bibel som slagvåpen), andre leker ikke trå på streken, eller for den saks skyld trå på streken, bro, bro, brille - der alt handler om å velge side, gjemsel, sant eller usant (hva er løgn?) eller knutemor.

hvilken lek er ditt liv?
posted by madeleine @ 13:25   3 comments
tirsdag, september 25, 2007
"dån"
jeg kommer til å se varg veum - bitre blomster av kun en grunn. en særs dårlig grunn, kanskje, det er verken fordi jeg har lest boka eller har noe videre kjærlighetsforhold til bergen. det er bare fordi hovedrolleinnehaveren heter trond espen seim.

jeg kommer til å elske varg veum - bitre blomster av kun en grunn. en særs dårlig grunn, kanskje, det er verken fordi den gir meg godfølelse eller fordi jeg sikkert kommer til å skvette. det er bare fordi hovedrolleinnehaveren heter trond espen seim.

hvis du synes jeg blir fjatrete, kvitrete, og kanskje mistenker at jeg dåner når jeg er ferdig med dette innlegget, kan du glede deg over en uten tvil gledelig fakta: jeg pønsker på et sabla bra innlegg. det kommer nok i morgen.


trond espen seim, I say no more.
posted by madeleine @ 23:59   1 comments
fredag, september 21, 2007
helt
jeg har mange helter vanlige jenter på tjue år sjeldent er så veldig gira for. og noen helter som mange andre også tycker om, selvsagt. jeg har nevnt jahn teigen tidligere, og kommer antagelig til å fortsette å gjøre det. jahn teigen. jahn teigen. jahn teigen. men i dag, en helt annen helt.

roland utbult
jeg er fullstendig klar over at han ser ut som en nokså vanlig voksen mann. jeg vet at han er svensk. jeg vet at han har briller. men han har også hjerte. og hjertet bruker han til å synge, tja, hallelujamusikk. jeg er ødelagt fra oppveksten, etter utallige kveldsmøter hvor jeg sovnet på mammas fang. evangelietoner, som inneholder klassikere som "navnet jesus blekner aldri" og "salige visshet", var boken som brakte tonene med seg. tonene og tekstene. og jeg er vant til et predikanttonefall. jeg er vant til at du kan forutsi de aller fleste melodiene etter å ha bare hørt akkordene - for ja, de er forutsigbare. og her kommer roland utbult inn. han kom antagelig inn som artist da foreldrene dine var unge og du ikke var påtenkt (antagelig fordi statcounter ikke forteller meg noenting om alderen din). og han var sikkert ganske fresh og nytenkende da. han har stått for sangen "sten tuff" (=stein tøff), som begynner med motorsykkelrusing. og så har han holdt ved, da. helt til jeg på tidlig nittitall overhørte at pappa pratet med storebror om en ny kassett av roland utbult. og at pappa og storebror var på konsert. også, en gang, var jeg og pappa på konsert. dette var sent nittitall. og jeg fikk signert cd.

og jeg tar av, ikke tøys en gang, når jeg hører hallelujamusikk. no bullshit. jeg smiler kjempebredt, så jeg blir sliten i smilemusklene. jeg synger høyere enn hva jeg gjorde på hillsongkonserten i går. jeg danser mer enn på russefest. og roland utbult er flink, og tror heldigvis ikke at hockeysveis eller rottehale fortsatt er fint, og han har et hjerte. et hjerte for lovsang, et hjerte for Jesus. og slike liker jeg.
posted by madeleine @ 12:28   0 comments
torsdag, september 20, 2007
sett inn fin og passende tittel her
siden thomas var så vennlig at han tægget alle som hadde lyst, fant jeg ut at en meme gjør seg når jeg egentlig skal gjøre ørten ting OG legge meg i løpet av en halvtime. jeg tenkte, siden det aldri kommer til å skje uansett. at jeg legger meg liksom. så her, veldig kjedelige, dog trivlige, fakta om undertegnede.

*dagens leppestift/lipgloss: aloe vera-stick. verdens beste.
*dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): paul smith - extreme. favorittparfymen, uten tvil.
*dagens sko: en måned gamle, dritfine le coq sportif-sko. grønne og rød. med hane.
*dagens smykker: en svart stjerne i hvert øre.
*dagens bok (altså den du leser nå): Bibelen. (nei, ikke for å være kristen og kjedelig, men det er faktisk den boka jeg har lest i dag. og vi prater flere kapitler.)
*siste cd du hørte på: haha! roland utbult - milstolpar. disk 2 og 3.
*siste film du så: bourne ultimatum.
*siste reise du var på utenbys: til tjellholmen utenfor hvaler i østfold, med klassen.
*siste nettsted du var innom før denne bloggen: oppvekst
*siste te/kaffe du drakk: kanelte fra kenya, tirsdag. nam.
*siste setning du sa: "da går jeg!" veldig kjedelig, i grunn, jeg bør prate mer med meg selv. på fritida og sånn.
*list opp tre ting fra veska/lomma di: paraply, verdens fineste lighter, og nøkkelbånd som sier at jeg er medarbeider på pinse for alle. halleluja, amen.
*list opp stien dette memet har gått: glamourbibliotekaren > tankelandet > prinsesse vil ikke > sånn er livet > bare thomas > madeleine er skjult (thomas har linket til alle, så det droppa jeg.)

disse må også ta meme, fordi jeg sier det (knis.): ane, kudi, sandra, jack sparrow.

forøvrig; dette er pappaen min: jeg sier at jeg trenger såsåmye til tannlegeregning. pappa gir meg nesten dobbelt. dette er pappaen min. derfor har ikke jeg så vanskelig for å tro på en god Gud, jeg. en som gir i overflod. for det er det pappaen min alltid gjør. pappaen min, altså. jeg bare sier det. han unner jeg hele verden å møte. og å ha som pappa. og nå snakket jeg egentlig både om Gud og om min jordiske pappa.
posted by madeleine @ 23:04   2 comments
mandag, september 17, 2007
madeleine forklarer ting en gang for alle
muligens en uendelig serie, tiden vil vise.

i dag: hvorfor madeleine ikke prater sørlending

mamma er fra grimstad, pappa er fra oslo. da mamma møtte pappa, la hun fort om til bokmål for å gjøre seg forstått. hun legger fortsatt om tilbake til sørlending om hun prater med likesinnede, men ellers er hun blitt veldig flink på bokmålet. så fikk mamma og pappa mine to storebrødre og meg her i oslo. etter at jeg hadde levd mitt første halve, forøvrig lykkelige år her, flyttet vi til fevik, utenfor grimstad. der snakker alle som thor hushovd og dag otto lauritzen. eller en blanding. "alle" inkluderer da alle tanter, alle klassekamerater og alle naboer. nesten. for det merkelige var jo, at vi i vår lille familie pratet østlending, eller bokmål, og generelt ble best venner med de som pratet likt som oss. mine bestevenner opp gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen og videregående har generelt ikke pratet sørlending. det har vært østlendinger, drammensere, trøndere, hallingdøler, og også en del som har vært like språkforvirret som meg og mine brødre.

så jeg lærte meg aldri å skarre på r'en. det ble aldri naturlig for meg å si "e" i stedet for "jæi". og om det var krangel om plassen i klassen, og alle andre sa "ti mé" (klarer ikke finne noen direkte oversettelse, men "jeg vil" er ganske nært), sa jeg trofast "ti mæi", selv om det hørtes teit ut. dog har jeg plukket opp noen ord.

å ligge - ligger - lå - har lôgge
å sitte - sitter - satt - har sôtte
å gidde - gidder - gadd - har gôdde
også sier jeg ikke huske, dette setet festet med to eller en snor som man svaier frem og tilbake på. jeg sier rônse.

og dere kan begynne å denge meg huden full for å si noe slik, stygge, ikke-eksisterende ordet, eller dere kan være glade for at jeg, til tross for at det meste burde peke dithen (med unntak av to sterkt motarbeidende foreldre), IKKE sier "du" i stedet for "deg" (dialekt, my ass.). så kan dere elske meg for den jeg er.
posted by madeleine @ 19:03   1 comments
særlig nå i regnet, kjære
look what you've done, you've made a fool out of yourself

skyggemenneskene. de er overalt - jeg innså det i kveld. vi lever i en by full av skygger, og stadig færre mennesker. for hvordan er det alle glir inn i en heller usynlig eksistens?

særlig når du blir slukt av storbyen. her er det trangt om plassen. alle kan ikke skille seg ut - da ville det endt med at ingen gjorde det. men gløden. det er gløden, ilden, varmen, som må holdes levende, og særlig nå om høsten. særlig nå i regnet, kjære. særlig nå når alle får lyst til å låse seg inne, under et pledd, med tekopp og ild på peisen. ilden skal ikke være på peisen, ilden skal være i hjertet, i øynene, midt i hverdagen.

og det er det som skremmer meg, at alle menneskene i byen gir blaffen i den de en gang ville være, gjemmer seg under fjorten gensere og en kåpe, og tilsvarende antall lag over ansiktet og blir -løse. ansiktsløse. hjerteløse. håpløse. særlig nå om høsten, særlig nå i regnet, kjære. som om de druknet hjertet i sommer, i vannet som ikke var varmt engang. i sola som var fraværende.

hold ut.
hold sammen.
slå ring om det vakre som fins.
posted by madeleine @ 00:28   0 comments
torsdag, september 13, 2007
hey, show some love!
alle som har sett ally mcbeal i sin periode, veit hva en themesang er. min, i disse dager er denne fine av the feeling;

hey show some love,
you aint so tough,
come fill my little world,
right up,
right up.


for jeg er så lei av nettopp det. det er ikke noe farlig å vise litt kjærlighet, kjærleik, kärlek, love. løøv. særlig ikke nå om høsten. og dere er ikke så tøffe som dere tror, det er det bare jeg som er. så tøff som jeg tror. uten videre å si hvor tøff jeg tror jeg er.

konseptet er, livsglede. min mamma har sagt at hun synes ordet "lykkelig" faller litt ut av sin hensikt. at livsglede på mange måter er bedre. og jeg kjenner jeg er enig. lykkelig blir så svevende, som en lysfontene, men livsglede, der har du det tett knyttet til referanser vi kjenner til. lett anvendelig. og jeg kjenner at dette er dagen. dette er dagen, dere.
posted by madeleine @ 07:29   5 comments
tirsdag, september 04, 2007
madeleine og mat - ekstremt navlebeskuende
jeg liker mat. mat er godt. du kan gjerne kalle meg mateleine. men jeg foretrekker i grunn madeleine. eller melkesjokoladeleine, for det liker jeg enda bedre. melkesjokolade, altså.

men det skal vel også sies at jeg er en slik en man kan kalle kresen. jeg synes ikke det er så galt, og ser på det heller som "å velge hva jeg skal spise meg mett på". det ender som oftest med at jeg dropper grønnsakene. men i grunn vil jeg si at min argumentasjon er helt grei. særlig hvis vi spiser ute, og jeg betaler masse penger for masse mat, da gidder jeg ikke å spise meg mett på salaten.
for det må man også vite, om madeleine og mat, om du har tenkt å spise sammen med meg en dag. jeg spiser sakte. jeg vet ikke helt hvorfor, men det tar tid. veldig lang tid, så jeg er alltid tidtrøyta. argumentasjonen er selvsagt på plass her også; så rekker jeg å kjenne at jeg er mett før jeg er stappmett. for å kose seg med maten, det har til og med allbran, type kellogs, fortalt meg at er fint. at man tar tid. også skal jeg gjerne prate litt også, så da går det ekstra sakte.
med det følger det også at jeg spiser lite, siden jeg plutselig er mett. likefullt kan jeg i blant sjokkere og spise ekstremt mye. i slik en liten mage.
og for å toppe hele middagsdreperen som bor i meg; jeg er en av de som stiller spørsmål i det øyeblikket du har stappet en gaffel full av mat inn i munnen. selv om jeg ikke kjenner deg, og du dessverre endte opp med meg som bordkavaler den kvelden. jeg vet ikke om jeg gjør det med vilje en gang, frekvensen har bare vært skremmende høy det siste året.

derfor er jeg veldig fornøyd med meg selv når jeg lager det jeg antagelig vil klassifisere som favorittmaten min; kylling korma m/ris eller pasta, banan, hermetiske mandariner og cashewnøtter. siden jeg ikke har veldig mye til overs for grønnsaker, er det fantastisk at det finnes middagsmat med frukt. i tillegg får denne retten hele oppskriftssyklusen (den var ny.) min til å virke mer eksotisk, og veier med andre ord opp for måltider som spaghetti ala capri, makaroni og max-boller, pølse og potetmos med mer.
posted by madeleine @ 21:24   2 comments
mandag, september 03, 2007
karamell
dere vet. når allting er i grunn ok. helt ok. ikke veldig bra, men heller ikke dårlig. litt middels. da har jeg ikke så mye å fortelle. men så går det en liten stund, og så er som oftest det meste veldig bra igjen. fordi det skjer ting hele tida, fordi jeg, mellom slagene, kan kjenne på halsen og vite at jeg lever. kan kjenne på hjertet og vite at jeg lever.

også er det stadig de små tingene. alltid de små tingene. som den nye, vel, nesten nye, cden til paul grønseth. som gammel mann med rødsprit i postboksrommet. som å følge etter folk. som å være på innflyttingsfest der jeg holdt utflyttingsfest for noen måneder siden. som å avsløre sine klemmehemmeligheter. som gode telefonsamtaler.

og jeg har fått jobb, og den tror jeg er fin, og jeg er engasjert, og jeg har stemt på det beste partiet jeg vet - for det er det man må, finne dem man er mest enig i. jeg gleder meg til å møte det mennesket som er hundre prosent enig i sitt parti. med unntak av carl i. hagen. og det jeg hater med disse valgtidene, er at det alltid viser seg at jeg elsker politikk. hver gang. jeg elsker å fnyse av de jeg er uenig med, forkaste argumentene deres, jeg elsker å nikke velmenende til de jeg er skjønt enig med, selv om det kommer fra uventet hold. jeg elsker hele sirkuset.

og best av alt. jeg gidder ikke å være snillkristen lenger. jeg vil ikke. jeg vil være radikal, fordi kjærligheten er så uendelig stor. jeg er lei av å følge hva andre mener jeg skal gjøre og si. jeg har en sjef. en bra en. og måten han leder meg er så personlig, så gjennomtenkt, at jeg ikke tør å slippe meg selv til bak rattet igjen. jo, jeg er en særdeles god sjåfør i klasse b, men i livsklassen styrer han meg heller direkte på veien til himmelens land.
posted by madeleine @ 21:14   4 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker