madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
tirsdag, oktober 30, 2007
om å leve dobbelt
i dagens tabloide hverdag blir det å ha et dobbeltliv, å leve et dobbeltliv, fremstilt som noe ytterst suspekt og nesten kriminelt. men. lever vi ikke egentlig alle et dobbeltliv? gir ikke dette bare livet dybde?

for jeg tar jo ikke ut alt til alle. jeg er åpen, javisst, men også med en viss oversikt og kontroll. og så er det linker til historier, ikke sant. noen veit bedre enn andre hva du prater om når du sier "babyface", eller andre ord. man kjenner hverandre fra forskjellige epoker, og fortsetter på en måte å leve i disse epokene livet ut, dog selvsagt fremadretta også.

og, man pålesser ikke alle med alle sine kjipe ting og flaue ting og bra ting. man ser an situasjonen, personen, historien.

dobbeltliv begrenser derfor også tilstanden som livet er. man lever et liv for hver venn, for hver kontakt. og jeg synes det er fint, jeg. helt fint.
posted by madeleine @ 23:23   1 comments
fly me to the moen
er det flere enn meg som alltid ubevisst har knyttet bånd mellom gardermoen og geir moen?

å nei.
posted by madeleine @ 01:32   3 comments
mandag, oktober 29, 2007
eh-tikk-eh-tikk
etter en herlig natt med en hel time ekstra å gå på - god tid både på morgen og kveld, kom jeg nå plutselig opp med en helt glimrende idé.

hvorfor fortsetter vi ikke bare? en time ekstra hver natt? det kunne vært en kollektiv sove-uke for hele norges befolkning.

til tross for at forslaget mitt høres ut som en barneutopi man kunne ha funnet på på vei hjem fra skolen i den lange bakken opp før nedoverbakken. du vet, da vi pratet om usynlige heiser som hadde alle, alle fasiliteter og kunne kjøre deg fra, vel, om ikke skolen, så i hvertfall fra bunnen av den lange bakken og helt hjem til døra. eller kanskje postkassa. da kunne nok også tanken "lengre netter" slått meg.

men jeg mener det nesten bånn seriøst. jeg er så lei av at folk driter i seg selv. når du kjenner at du er sliten, ikke lek helt og lat som ingenting. ta pauser. ta deg tid. ta deg privilegier. hverdagsheltene dør.

og hvis du ikke finner ro mellom spaltene, mellom blokkene, mellom mandagtirsdagonsdagtorsdagfredag, så dra vekk. slå av mobilen, legg fra deg laptopen, og dra. til en ukjent by. eller til lia gård, antagelig et av de beste stedene i verden.

slapp av.
posted by madeleine @ 00:02   1 comments
lørdag, oktober 27, 2007
DETTE skal jeg skrive om!
maria mena er flink. hvis du lurte. i det siste har jeg tatt opp igjen "apparently unaffected" og tusler rundt i oslos gater med henne på øret. akkurat nå for tiden er det "our battles" som uten tvil er favoritten, fordi den tar meg på kornet. mm. du hørte riktig.

you jumped to the conclusion
and landed on my chest
now how am I supposed to make you see
I’ll just write this down with hopes that you'll understand


for det er sånn jeg i stor grad har tenkt. i min jevnlige dagbokskriving siden niende februar nittenniognitti, gjennom all hverdag; hvis noe har slått meg nedenom og hjem eller bare ut, tenker jeg "dette skal jeg skrive om". ikke som i blogging, men som i at de burde forstå alt om jeg bare får sortert det for min egen del. det sier bare litt om hvor avhengig jeg er av å skrive. derfor får jeg hetta når dagboka mi inneholder stadig flere og større hull mellom hver oppdatering. samtidig er det greit, for å tvinge seg selv til å skrive dagbok er omtrent like usunt som å ikke skrive dagbok.

forøvrig tror jeg det kan følge noen flashback-innlegg her, i den rosa dagboka fra det året jeg var tolv år gammel. seinere.

edit: kanskje det hadde vært lurt å begynne å fortelle dagboka mi hvor jeg legger ting hen. særlig når jeg flytter ting fra et sted til et nytt, lurt, sted. jeg hater alle de lure stedene mine.
posted by madeleine @ 19:38   6 comments
torsdag, oktober 25, 2007
østkantens pøbelvelde
før var jeg mer seriøst pøbel, nå er jeg mer bare skjult. og som jeg sier, det er bedre å være bare skjult enn bare thomas.

men til tross for at jeg titulerte meg selv som en pøbel, ja til tider også som en øksemorder over lengre tid og av og til fortsatt kan finne på å si det, må jeg innse sannheten; mitt oppsyn er ikke umiddelbart fryktinngytende. eller pøblete. når en bussjåfør sier, og sikkert prøver å være snill; "do kan ikke vare gammel. do vare femten, njaaaa, seksten år?" og jeg beklager meg med at jeg vet det ikke ser sånn ut, men at jeg nok er tjue likevel. eller når folk tar meg for å være jevnaldrende venninne med femtenåringer, for ja, det skjer. da skjønner jeg at her må noe gjøres.

min mamma, verdens beste, har lært meg at det er en farlig verden vi lever i, og at jeg må være forsiktig, særlig når jeg beveger meg i byen. ikke bli med ukjente menn hjem, holde et øye med drikka mi om jeg er ute, og generelt passe på å ikke bli overfalt, knivstukket, voldtatt, drept og kuttet opp i biter.

jeg begynte min beskyttmegselvkarriere i su, på kurs med feministisk selvforsvar. det går ut på å skade overfallsmannen, og jeg likte det. hvis jeg ser blankt bort fra at selv med rette teknikker innøvd, er en liten pike fortsatt liten, hadde det også veldig mange gode huskeregler (spark hardt! si NEI, ikke skrik, rop, bruk all stemme du har.).

så flyttet jeg til byen, og måtte i større grad forberede meg på å beskytte meg selv i faktiske situasjoner. å prate med noen på telefonen er visstnok et dårlig triks, har jeg lest, og siden jeg verken har alarm eller pepperspray for hånden, står jeg igjen med ett par alternativer som kanskje ville ha fungert.

1. barsk kjæreste. eller kjæreste generelt. eller en kompis som har stor interesse av å følge meg hvorsomhelst etter skumringen. må gjerne ta på sinnablikket når han er ute og passer på meg.

2. rottweiler, pitbull, schäfer, doberman. skummel hund. skummel hund med pigghalsbånd. skummel hund som elsker meg, men hater alle skumle inntrengere, som instinktivt forstår om dette er en venn eller fiende. eneste minuset her er at jeg ikke tåler slike. og katter fungerer særdeles dårlig i tilsvarende posisjon.

så hva gjør jeg? jo. jeg satser på sinna-jeg-er-selvstendig-og-sterk-blikket. dette kompletteres kanskje av mitt dødninghodebelte, eller skinnjakka. ofte skinnjakka. og desto bedre; om jeg hører på tøfftøfftøff musikk. da lager jeg grimase etter musikken. for tiden: gatas parlament med asfaltevangeliet, holdning over underholdning og østkantens pøbelvelde. og jeg føler meg tøff. drittøff. uten pyjamas.
posted by madeleine @ 00:28   8 comments
tirsdag, oktober 23, 2007
hosanna
Heal my heart and make it clean
Open up my eyes to the things unseen
Show me how to love like you have loved me
Break my heart for what is yours
Everything I am for your kingdom's cause
As I walk from earth into eternity


hver gang vi kommer til dette partiet i sangen "Hosanna" av Hillsong United, synger jeg det som en bønn. som en plan. for det er så viktig for meg.

jeg er så lei av at vi ser oss blind på hvor bra vi har det. at vi regelrett gir blaffen, fordi det ikke berører oss. at vi overser all møkka som er overalt. at vi ikke er mer tilstede for hverandre, fordi vi har lært oss at her i verden, her i Norge, er det viktigst å være sterk i seg selv. hadde bare alle forstått - og begynt å leve etter - at det er så grunnleggende feil.

hvor blir hjertene av i et samfunn hvor alle et perfekte utenpå, steinansikter? det er det som er så fint med Gud. at Han ser det store i det små. at Han vil ha et sønderknust hjerte, som er fullstendig overgitt.

alt jeg er for Hans kongedømme.
posted by madeleine @ 09:09   5 comments
søndag, oktober 21, 2007
wannabesick
jeg er velsigna med en sabla god helse. på mange måter. jeg tåler mye, og det jeg generelt har slitt med de siste årene har vært forkjølelse, kanskje sjelden en tøtsj av feber. jeg har ikke kastet opp på ti år, tenker jeg. det er fint.

men nå som det er høst skulle jeg ønske at jeg ble litt syk. litt kosesyk. ikke intenst head-over-heels, men sånn passe. du vet. slik at jeg dessverre må holde senga og livnære meg på imsdalvann og brød. at jeg kan tusle i pysjbukse og morgenkåpe hele dagen, og snufse litt for meg selv.

og jeg vurderer stadig sterkere å drikke bånnski med giardiaparasitter på trass.
(nei, jeg kommer ikke til å gjøre det, altså, bekymrede sjeler.)

siden jeg fant ut at jeg ikke er en slik en som blir syk, har jeg begynt å gjøre noe med det. jeg synes det er feigt at alle andre skal få lov til å ta seg femten prosent fri fra skole bare fordi de er syke. så jeg er latesyk i stedet. eller forebyggende fravær. forebyggende fravær er det fineste.

forøvrig er jeg også glad for at jeg slapp å verken være syk eller latesyk for hundre eller flere år siden. helsevesenet på den tiden latet til å være ekkelt.
posted by madeleine @ 00:15   0 comments
lørdag, oktober 20, 2007
she -
til kristin, fordi hun elsker denne sangen.
til lisa.
til ane.
til sandra.
til linn.
til eva-darling.

fordi jeg elsker venninnene mine.

she
may be the face I can't forget
the trace of pleasure or regret
may be my treasure or the price I have to pay
she
may be the song that summer sings
may be the chill that autumn brings
may be a hundred different things
within the measure of a day


she
may be the beauty or the beast
may be the famine or the feast
may turn each day into a heaven or a hell
she
may be the mirror of my dreams
the smile reflected in a stream
she may not be what she may seem
inside her shell


she
who always seems so happy in a crowd
whose eyes can be so private and so proud
no one's allowed to see them when they cry
she
may be the love that cannot hope to last
may come to me from shadows of the past
that I'll remember till the day I die

she
may be the reason I survive
the why and wherefore I'm alive
the one I'll care for through the rough in ready years
me
I'll take her laughter and her tears
and make them all my souvenirs
for where she goes I've got to be
the meaning of my life is

she
she, oh she


føler du deg utelatt? get a blog.
posted by madeleine @ 00:14   2 comments
onsdag, oktober 17, 2007
masmasmas
en av de tingene her i verden vi lett kunne vært foruten, er dette hysteriet. ja, de har funnet giardia-parasitt i vannet her i byen, men betyr det at alle skal kjøpe alt vannet i butikken? idioter. det er akkurat som hamstring i forbindelse med streik. hvis ingen hadde hamstret, hadde det heller ikke vært noe behov for hamstring på en god stund. eller terrorhysteri, som i london hvor det praktisk talt ikke eksisterer søppelkasser lenger.

vi skal alle dø en dag, så vi må alle lære oss å slappe av så lenge vi lever. det bare sier litt om oss nordmenn, generelt vestlige folk. hvordan alt blir et gigantproblem. og bare vent, i løpet av denne dagen har antageligvis et stort antall mennesker tatt beslutningen å aldri mer drikke vann fra springen, fordi de ikke lenger stoler på vannverkene. og i utgangspunktet teite forretningsideer som "vann på flaske" får nok en opptur.

i tillegg, ingen tenker tydeligvis på hypokonderne lenger. nå som hele oslo tar over for sykdomshysteriet som hypokonderne sto for før, må de ta hypokondriet sitt til nye høyder for i det hele tatt å bli sett og hørt.
posted by madeleine @ 18:24   4 comments
lørdag, oktober 13, 2007
gloria
du har kanskje sett den. du har kanskje sett den uten å helt tenke over den. i hvertfall ikke tenke ferdig, i de få sekundene før du må tenke på enten nationaltheatret eller slottsparken. men den ligger der, fint plassert på rundkjøringa på abelhaugen som trikkene krysser tvers over. oslos glorie.

det må tydeligvis ha vært noen som har lagt hodene i bløt, eller som har slått sammen to hoder eller som har lyse hoder, som har idemyldret, kanskje de var landskapsarkitekter i oslo, kanskje for sporveien, eller kanskje for vegvesenet. det er ikke godt å si. men en dag kom de lyse hodene på at det oslo trengte, det var verken ny opera eller flere kinoer, men bare en glorie. overhodet ikke stor nok til å rettferdiggjøre hele byen, men tenk hvilken effekt den ville ha på alle som benyttet seg av tretten- eller nittentrikken mellom nationaltheatret og slottsparken. det blir jo kanskje noen tusen i løpet av en dag. i løpet av et par år hadde man i tilfelle i antall vært gjennom hele stor-oslos befolkning. som altså hadde kjørt under glorien.

selv om jeg ikke tror denne glorien gjør stort, må jeg si at det er da en koselig tanke. litt lenger nedover mot oslo s ser man en hverdag man sjelden ville umiddelbart koblet til glorier og harpespill. dette kommer åpenbart an på øyet som ser, men likefullt. men. på abelhaugen veier de det opp igjen. abelhaugen har nemlig glorie.
posted by madeleine @ 00:18   0 comments
lørdag, oktober 06, 2007
piss Christ
jeg har en bok jeg skriver i på skolen. jeg ville gjøre den fin, så jeg lagde en liten collage på baksiden, og på forsiden ville jeg ha et fint bilde av Jesus. jeg tenkte på en måte at det ikke skulle være så vanskelig å få tak i, men sleit likevel med å finne et jeg likte. det er klart jeg burde ha blitt litt mistenksom da jeg fant et fint et på tronsmo, byens radikale bokhandel, men jeg fant et fint, og kjøpte det. det pryder altså nå min forside på notatboken min, og jeg liker det veldig godt.

likevel, via fjorten saker fant jeg nå nettopp ut at dette ikke bare er et bilde av Jesus på korset, det er visstnok det tidligere (typ 1989, før jeg kunne skrive og lese) svært omdiskuterte piss Christ. et bilde av et krusifiks som blir senket ned i et glass med kunsterens egen urin.

men jeg tror det går greit, egentlig. selv om jeg kanskje trivdes bedre med å ikke vite nettopp dette, er jeg så lei av at Jesus skal være slik og slik. akkurat sånn som kristne har idyllisert bildet av Jesus på korset, til en koselig greie, splitte mine bramseil, det var ikke koselig. derfor trenger vi filmer som passion of the Christ, ja, han ser ut som en kjøttkake til slutt, men det gjorde da vitterlig de som ble korsfesta også. og jeg tror Jesus er overalt i dag, ikke bare i kirka eller på fine, rene steder. og å illustrere dette med Jesus i tiss, er kanskje litt på kanten, men bra likevel. fordi det utfordrer meg. jeg tror Jesus står sammen med de som har det drit. midt i driten. haha.

og føl dere fri til å sitere meg, for det er bånn seriøst.
posted by madeleine @ 21:38   5 comments
tirsdag, oktober 02, 2007
gokk
åpenbart trives jeg her. i gokk. eller, så er jeg bare et uskyldig offer. men det har seg faktisk slik at jeg i løpet av de siste tre årene har økt frekvensen for uttrykket "jeg er i gokk" eksponentialt. fordi jeg stadig oftere har befunnet meg langt unna denne beryktede sivilisasjonen.

og jeg veit ikke hva det er. det er i hvertfall ikke naturen. jeg liker naturen sånn helt middels. eller, for all del, den er fin og sånn, men jeg får fort nok av den. etter tre fjell og en foss er jeg ferdig med naturen en stund. etter en sommerdag på svaberget med strålende blått hav holder det. samme i afrika. det andre flate treet (du vet, afrikatrær. flate, på en måte. tenk løvenes konge.) var ikke like gøy som det første. den tiende løven var på ingen måte like barsk som den første.

og det er overhodet ikke avstanden til alt jeg liker. å måtte kjøre til butikken er kjedelig. å måtte kjøre langt til butikken er desto kjedeligere.

heller ikke alt det et lite bygdesamfunn gjør med en. det liker jeg ikke, ikke.

men noe veit jeg at jeg liker. jeg liker at jeg kan gjøre noe med bygdesamfunnene, i stedet for at ingen merker at du fins, slik som det er i oslo. med mindre du har et ekstremt sterkt markeringsbehov. mitt er bare middels sterkt.

og jeg liker stillheten. ja, jeg gjør faktisk det. noe med at jeg veit jeg er aleine. uten tvil. fordi du hører det. du hører ensomheten.

derfor har ikke jeg så mange issues med å eventuelt flytte til finnmark for å slettte litt studielån. men vi får se hva som skjer. jeg veit i hvertfall ikke.
posted by madeleine @ 19:33   13 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker