madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
lørdag, januar 26, 2008
enda en oppdatering
det er en fin ting aa vinne venner, og saa lett gaar det til; den som sitter der ved din side, kan du vinne med et smil.

det er en fin ting aa vaere paa ferie naar man legger fra seg turistvaner, i den grad det er mulig, og heller bruker tida paa aa bli kjent med byen, bli kjent med mennesker, og bli kjent med hverandre.

det er en fin ting aa ha bursdag. det har jeg alltid ment, helt aerlig. bursdager er bra greier, og hvis folk ikke husker det, er det alltid ens eget ansvar aa si fra. for eksempel paa tjueaarsdagen min for ett aar siden, saa sa jeg til mannen paa burger king "jeg har bursdag i dag", for saa aa bli skuffet av hans begrensede reaksjon. og da jeg ble nitten, hadde stroemmen gaatt paa hele soerlandet, men det ble bursdag, bare med stearin fremfor watt. og naa, i gaar, ble jeg tjueen, i tunisia. det er en fin ting. jeg fikk utallige bursdagssanger, flere telefoner, en del meldinger, jeg fikk melkesjokolade, jeg fikk et stort kort, jeg fikk hoppestrikk, jeg fikk mer enn nok oppmerksomhet - som er et behov hos meg som hos andre.

det er en fin ting aa staa opp til buffet, aa legge seg etter buffet, og egentlig ha et noksaa behagelig liv paa hotell, samtidig som vi er ute og treffer paa vanlige tunisere. for det er merkelig. ellers pleier jo vi nordmenn aa skygge unna naar det kommer utvekslingstudenter, for eksempel. og vi er aldri saerlig klare for aa bli kjent med campingvogntyskere. likevel er det her i tunisia veldig stas naar vi - som er hvite - gaar i gatene deres. altsaa ikke turistgatene, men de gatene de faerreste utlendinger beveger seg ut i. og da tre av oss jentene var paa en lokal skjoennhetssalong i et par-tre timer for et par dager siden, og det endte med at vi ble invitert med paa kafé og kanskje til og med hjem til eieren av sjappa, ei veldig soet jente paa tjueen (akkurat som meg). saant er fint.

snart venter sahara.
posted by madeleine @ 15:39   0 comments
kveld 20.januar
jeg vet ikke om du har vaert i tunisia eller ikke, men det er fint her, altsaa. til tross for at jeg aapenbart er preget av bildet skapt av media om at alle arabere er slemme folk. og jeg vet ikke helt hvor korrekt det er aa kalle tuniserne arabere, men de ligner, og de snakker og skriver arabisk. og at jeg umiddelbart stempler alle jevnaldrende og eldre gutter som slasker, det er noe med blikket deres, som gjoer at jeg faar oevet meg videre paa aa ikke kikke folk i ّoeynene. holde blikket stramt festet dit jeg skal.

vi bor paa et hotell med port med vakter. vi har frokostbuffet og middagsbuffet, og i dag fikk jeg smake noe mer original kebab enn hva bislett leverer. hotellet er fylt til randen med pensjonister, gjerne britiske og tyske. som jeg sa, jeg har ikke sett saa mange gamle mennesker paa ett og samme sted foer. det er ikke varmt her, men det lukter norsk vaar, og boblejakka henger trygt i skapet - til tross for at tuniserne selv gaar med skjerf, lue og vinterklaer.

noe av det fineste i dag var aa sitte ved medinaen - gamlebyen - og moskeen da bّoenneropet loed det er noe med tonen, melodien som gaar i moll (tror jeg), det hoeres ut som om de lengter. saa kom det menn fra overalt, men langt i fra alle, til moskeen. for aa be. og selv om jeg vet at jeg vet at jeg vet at jeg kjenner sannheten, saa er det noe veldig fint med det hele ogsaa. uten tvil. og boenn er saa lett aa gi beng i, mens for muslimene er det noe av det viktigste de gjoer. og det at den aandelige dimensjonen av livet her i sousse, tunisia, er saa tydelig. saa tilstede, og saa hverdagslig.

benedicte sa det; himmelen foeles naerme her. og tunisia, som foer har vaert et kristent senter, rommer fortsatt gjenklangen av tidligere lovsang. ekkoet runger lenge, uten tvil. man skulle jo tro at lyden stilner naar sangen stilner.
posted by madeleine @ 15:32   0 comments
onsdag, januar 23, 2008
tunisia
jeg har laert meg aa unngaa blikk, jeg stempler alle tunisiermenn som slasker i rent selvforsvar - for om man ser dem i oeynene og smiler, tror de du er hypp.
jeg liker boenneropene, jeg. jeg synes det er dritfint. jeg liker mye her, jeg liker buffet to ganger om dagen, jeg liker aa kjenne hjertet Gud har for tunisia, jeg liker aa vaere vekke, selv om det er noksaa trist og tungt ogsaa. alt bra, alt vel. hadde jeg hatt ninja-bull her kunne hun fortelle en historie jeg har skrevet for et par dager siden. snart kommer den ogsaa.

om to dager blir jeg tjueen. det er helt fint.
posted by madeleine @ 16:22   4 comments
lørdag, januar 19, 2008
si meg - hva betyr adjø?
er det bare trist - no' som sårer deg?

adjø er alt i alt en fin ting, dere. i hvertfall når det er snakk om to uker. tunisia, here I come. for adjø innebærer mye smør. mye kliss. mye sentimentalitet, mye ekthet.

og jeg vet jeg har vært et vrangt lite menneske de siste ukene. sorry til alle som føler seg vonbrotne og såret, men det er en merkelig situasjon å være i når man er psykisk i et land langt, langt vekke. så jeg har ikke orket å bry meg så hardt om ting jeg vanligvis prøver å huske, jeg har fokusert på å gjøre det jeg har hatt lyst til. det har blitt mye han fine, og litt mindre alle andre. beklager. kommer tilbake sterkere seinere. vrangere også, kanskje. kjære tid. jeg skjønner ikke hvordan folk holder ut med meg.
posted by madeleine @ 00:27   3 comments
fredag, januar 18, 2008
nye endringer
totaloppdatering; se margen - eller ring meg og spør. jeg orker ikke forklare mer. jeg lever, jeg har det fint, jeg er med på det meste.
posted by madeleine @ 00:11   0 comments
onsdag, januar 16, 2008
mellomtiden
da jeg ringte thomas i kveld, fortalte han at de alle satt og ventet på oss. da måtte vi jo dra, og i stua satt det jammen seks stykker som bare ventet på at vi kunne sette i gang moroa. vi gjorde vårt beste, drakk ananaste og var engasjerte tp-spillere. så ble vi kastet ut, men det var ikke noe problem, for vi kunne bare gå videre til en wii-maskin. og tre svært sure tap for undertegnede. men jeg kom ut av det med stoltheten i behold (?) - sammen med en ubøyelig lyst til å skade noen hardt og vondt.

og vi var på geilo i helga. snø og ski og utfor og sånt er fint, selv uten hansker. i morgen er det mice tro igjen, for løkkily er jeg her nok en onsdag. improteater på sitt beste, uten tvil.

så tross tåke, apati og det som verre er, er det veldig fint å være i oslo også. å bli sagt hadet til opptil flere ganger kan få enhver til å føle seg verdsatt. fine folk, fine byen, fine livet, fine gutten.
posted by madeleine @ 00:41   1 comments
fredag, januar 11, 2008
blir det kenya? eg undrar
det blir kenya, det er nødt til å bli kenya. men det er nok en gang utsatt, og for alle som følger med på nyhetene, har vi i dag hørt at de planlegger nye protester og demonstrasjoner. og ingen vil sende oss til et krigsherjet område.

som min venn kristian sa det, så er vi jo i kenya på alle andre måter enn rent fysisk. hodet mitt har koblet ut for lengst. spørsmålet blir - kommer jeg til å få feire min tjueenårsdag innenfor norges grenser? det som lenge har virket utopisk - jeg skulle på alle måter være i isiolo da - er plutselig innen rekkevidde.

møkk it, jeg stikker til fjels sammen med noen fine fjols.
posted by madeleine @ 16:08   0 comments
søndag, januar 06, 2008
jeg synes livet er et bra konsept
hvis man har gjemt seg under en dyne lenge nok, grått ferdig, stressa ferdig og tatt seg tid til å puste ut, så finner man en ny giv. ett nytt håp for kenya.

det skumleste er at jeg ikke er redd. det handler om livsmottoet mitt, jeg vil ikke dø uten arr, jeg vil våge. ikke for å være blendende naiv, og det håper jeg ikke jeg er, men jeg er likefullt glad for at det ikke er noe redsel som begrenser meg. det henger kanskje sammen med apatien jeg vandrer i straks det er for mye å tenke på.

jeg gleder meg til å komme ut, når- og hvorenn det blir. jeg gleder meg til å stå i den posisjonen hvor ting som jeg alltid har tenkt at betyr mye, betyr lite, og det viktigste står i sentrum. kjærlighet. kjærlighet til Gud, kjærlighet til mennesker. og jeg gleder meg til å være avhengig av Gud.

jeg gruer meg til å dra herfra. fra samtaler til langt på natt med gode venninner, fra familien som alltid er der for meg, fra kafedejter med folk jeg er glad i, fra han fine, fra de folka som ser mine fakter som jeg håper ingen andre merker. fra selvstendig vandring i oslos vakre gater og generelt overalt. fra vinteren.

så det er med andre ord med delte følelser jeg går inn i fremtiden. jeg veit ikke hvor lenge jeg blir i norge, eller hvor lenge jeg senere blir ute. men sånn er det jo. du veit aldri hva som skjer i morgen. det viktigste er vel å satse høyt, og å huske det viktigste hele tida. men jeg vet ett;

jeg synes livet er et bra konsept.
posted by madeleine @ 22:54   2 comments
fredag, januar 04, 2008
statusrapport
det er bråk i kenya. ud sier at vi ikke får lov til å reise, så da gjør vi jo ikke det. vi blir her en stund til. men hvor? hvor gjør man av seg i ti dager? hva er hjemme? hva skal jeg gjøre i ti dager jeg egentlig skulle vært et annet sted? alt snor seg sammen til problemer i hodet mitt, og nå funker faktisk ingenting.

hvor ble mitt tjenersinn av?
Herre, ta meg inntil deg
og la meg se verden med dine øyne
posted by madeleine @ 14:47   2 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker