madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
mandag, februar 18, 2008
salamnatsjo!
14.februar:
vi teller tredje dag i etiopia, yabello. du frister deg kanskje til åuttale byen som jabello. det er feil. man sier javel-å. javel. hersnakker vi hull i bakken-do og dusj som er vann du heller over hodet.men det er greit. vi kjøper vannflasker for tre bir, som tilsvarerrundt to norske kroner. i dag spilte vi ping-pong på gata. jeg rockermye mer bolle i nintendo wii-ping-pong, for å si det sånn.

her skal vi være i fire uker til, men jeg prøver å ta dag for dag. vier koblet på et prosjekt som går ut på å fortelle historier,bibelhistorier, hovedsaklig til borana-folket. boranaene har i alle årvært nomader, men har nå i de siste generasjonene begynt å slå seg nedi byer og landsbyer. samlingspunktet gjennom årene har værthistoriefortelling, du kan sikkert se det for deg; rundt et bål. såtanken er å fortelle dem bibelhistorier. fra begynnelsen, til slutten.ikke bare blir bibelhistoriene sterkere ankret, men mange kommer tiltro. vi har ikke vært ute i landsbyene rundt her helt enda, menbegynner med det i morgen. blir fint å komme i gang med noe merhåndfast.

sånn ellers har jeg kjøpt inn lyseblå konvolutter som skal fylles medfine ord og sendes. kanskje jeg ikke får sendt de med det første, menen gang. så der har jeg bygget opp litt forventning, hos noen av dere.kanskje. uff. og kanskje jeg skuffer. men jeg har mye tid. så.

17.februar:
snakk om misjon som funker. storytelling er ikke bare på boranaenesmåte å kommunisere på, de gjør det relevant. noe de kan knytte segtil. og det er heller ingen tvil om at Guds ord er levende. ei dameskulle gjenfortelle historien som nettopp var blitt fortalt, ogbegynte med å si at hun verken kunne lese eller skrive, men Gud haddeskrevet historien på hennes hjerte.

videre er det søndag, så i dag har vi vært på gudstjeneste. alltid eninteressant opplevelse å være helt, totalt fremmed for språket. selvom Hanna oversatte en del til svensk, blir det ikke det samme. menting er fine. og jeg har funnet ut at jeg går for denne taktikken hvajåling angår; siden det ikke blir hyppig dusjing, er det viktig åDusje med stor D hver gang det faktisk skjer. det innebærer at manetterpå tar på seg veldig rene klær, muligens favorittene, og ikkeminst; sminke. bare for å føle seg fresh. jeg liker den taktikken.

jeg spiller forøvrig broken sword når det er tid til overs, injira -som er en sur lefse/pannekakegreie smaker spy og anbefales overhodetingen fra min side. bananer er veldig godt, og spises i tide og utide.magen er i overraskende god form.

jeg har det fint, men nekter å innse hele konseptet med at jeg skalvære her i fire måneder til, det blir for mye å ta inn. så jeg tar dagfor dag, uke for uke. alltid mer positivt innstilt om morgenen enn omkvelden. også drømmer jeg om sommeren. hele tida, null tøys.

så husk at denne dag må du ta vare på. den forsvinner mellom fingradine nå. en gang vil du savne slitet, da er det for sent å vite - deter du som gjør din dag og tinning grå.
- Louis Jacoby

også tenker jeg at jeg blir i nairobi hele påska. om noen har massepenger, eller, i grunn ikke så masse, det kommer an på hvor jålete duer, til overs, er det bare å komme på besøk. ting har roet seg.
posted by madeleine @ 23:24   4 comments
lørdag, februar 09, 2008
nairobi/tunisia
reisefeber? javisst.

nairobi er ikke så crazybanana som nyhetene skal ha det til. selv om du merker det er en sår tone bak alt, så prøver kenyanerne å beholde håpet, la livet gå videre. det merker en, det merker jeg. så her er det fint, som i fjor. jeg har kjøpt meg en lokalmobil. den er finfinfin. også, stikker jeg til etiopia på mandag. adjøda, adjøda. i mellomtida kan dere se hvem jeg reiser sammen med her, og selv om vi er utenfor nettrekkevidde, vil den på magisk vis oppdatere seg. trallalei. også har jeg laget en liten bildekavalkade fra tunisia her.


posted by madeleine @ 14:29   1 comments
søndag, februar 03, 2008
backdated
innlegget som følger er skrevet 29.januar. siste nytt nå er avreise til torsdag, til etiopia, senere forhåpentlig kenya, og da frem til sommeren. alt som går på hvor hetta jeg får bare av tanken, orker jeg ikke ta nå - innlegget her er ærlig nok som det er.

sabla midlertidig

for et latterlig ord. midlertidig. midler-tidig. hva i heia skal det bety, liksom? som om tida ler av deg. unyttig tidsforbruk. og av og til vil man at midlertidig skal bety en evighet.

på ubestemt tidsgrunnlag, men ikke uoverskuelig, vil man kanskje si. midlertidig. hele tida siden fjerde januar, altså snart en måned, har livet mitt vært bortimot midlertidig. bare les på høyresida her. dere blir i norge litt til. dere blir i Norge litt til. dere stikker om to dager. dere kommer snart hjem, forbaska midlertidig, men stikker snart. nei, jeg vet ikke hvor.

det er vel de direkte konsekvensene av å legge et halvt år av livet sitt i andres hender. at man ikke veit. jeg trives ikke med situasjonen, å ikke vite hva som skjer. her kommer jenta fra første klasse frem igjen, som sto og gråt utenfor skolen hvis hun ikke hadde fått gjort leksene sine. usikker på det ukjente. så i rent selvforsvar plasserer jeg meg selv trygt på utsida av det hele. apati er en fin ting, dere, for sånne som meg. dermed var jeg den, av åtte mennesker som skulle ut, som sa ææhææ i tidenes mest "jeg bryr meg overhodet ikke"-tone hver gang vi fikk vite noe nytt.

tunisia er jo også bare midlertidig, har vært tanken. sabla midlertidig. på lørdag er det norge igjen, også midlertidig. sabla midlertidig. men inn fækt, så er tunisia begynnelsen på disse fem fire månedene på misjonsmarken. det har bare blitt en behagelig måte å la være å innse det på, all denne midlertidigheten.

og inni en tåke av apati, veit jeg ikke om jeg vil stikke lenger. jeg har fortsatt lyst til å klore meg under en dyne og glemme alt som heter forbaska følelser, alt som heter kall, alt som heter kristen religion, og kanskje klare å fokusere på det viktigste; Jesus. og kanskje jeg ikke klarer å fokusere noe særlig på Ham heller, for jeg er jo et slikt vrangt følelsesmenneske som går inn i ting med hud og hår, og ikke minst hjertet, så jeg ville vel antagelig endt opp med å bare fokusere på han fine.

men så var det det med å følge det hjertet som jeg slenger velvillig rundt meg. Og det har vel egentlig lagt i hendene til Jesus hele tida, vi bare leker litt slå på ring. slå på hjerte. nettopp nå er hjertet hos meg - vil du ha det? uansett. jeg tror hele misjonsmarkgreia er det retteste i vår. jeg vil bare si at det er søren ikke så lett som jeg later om. særlig ikke en sen, lettere sentimental kveld i januar. og særlig ikke når ting er så sabla midlertidig.
posted by madeleine @ 22:17   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker