madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, februar 03, 2008
backdated
innlegget som følger er skrevet 29.januar. siste nytt nå er avreise til torsdag, til etiopia, senere forhåpentlig kenya, og da frem til sommeren. alt som går på hvor hetta jeg får bare av tanken, orker jeg ikke ta nå - innlegget her er ærlig nok som det er.

sabla midlertidig

for et latterlig ord. midlertidig. midler-tidig. hva i heia skal det bety, liksom? som om tida ler av deg. unyttig tidsforbruk. og av og til vil man at midlertidig skal bety en evighet.

på ubestemt tidsgrunnlag, men ikke uoverskuelig, vil man kanskje si. midlertidig. hele tida siden fjerde januar, altså snart en måned, har livet mitt vært bortimot midlertidig. bare les på høyresida her. dere blir i norge litt til. dere blir i Norge litt til. dere stikker om to dager. dere kommer snart hjem, forbaska midlertidig, men stikker snart. nei, jeg vet ikke hvor.

det er vel de direkte konsekvensene av å legge et halvt år av livet sitt i andres hender. at man ikke veit. jeg trives ikke med situasjonen, å ikke vite hva som skjer. her kommer jenta fra første klasse frem igjen, som sto og gråt utenfor skolen hvis hun ikke hadde fått gjort leksene sine. usikker på det ukjente. så i rent selvforsvar plasserer jeg meg selv trygt på utsida av det hele. apati er en fin ting, dere, for sånne som meg. dermed var jeg den, av åtte mennesker som skulle ut, som sa ææhææ i tidenes mest "jeg bryr meg overhodet ikke"-tone hver gang vi fikk vite noe nytt.

tunisia er jo også bare midlertidig, har vært tanken. sabla midlertidig. på lørdag er det norge igjen, også midlertidig. sabla midlertidig. men inn fækt, så er tunisia begynnelsen på disse fem fire månedene på misjonsmarken. det har bare blitt en behagelig måte å la være å innse det på, all denne midlertidigheten.

og inni en tåke av apati, veit jeg ikke om jeg vil stikke lenger. jeg har fortsatt lyst til å klore meg under en dyne og glemme alt som heter forbaska følelser, alt som heter kall, alt som heter kristen religion, og kanskje klare å fokusere på det viktigste; Jesus. og kanskje jeg ikke klarer å fokusere noe særlig på Ham heller, for jeg er jo et slikt vrangt følelsesmenneske som går inn i ting med hud og hår, og ikke minst hjertet, så jeg ville vel antagelig endt opp med å bare fokusere på han fine.

men så var det det med å følge det hjertet som jeg slenger velvillig rundt meg. Og det har vel egentlig lagt i hendene til Jesus hele tida, vi bare leker litt slå på ring. slå på hjerte. nettopp nå er hjertet hos meg - vil du ha det? uansett. jeg tror hele misjonsmarkgreia er det retteste i vår. jeg vil bare si at det er søren ikke så lett som jeg later om. særlig ikke en sen, lettere sentimental kveld i januar. og særlig ikke når ting er så sabla midlertidig.
posted by madeleine @ 22:17  
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker