madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
torsdag, mai 29, 2008
arme meg
i dag tidlig lagde jeg arme riddere før jeg begynte å gråte av nanny 911. du vet, det programmet hvor det kommer ei dame og forteller hvordan foreldrene og barna bør oppføre seg for at det skal funke. og det funker alltid.
jeg pleier jo ikke å gråte, egentlig. ikke av nanny 911 i hvertfall. men i dag er jeg tydeligvis en smule mer sentimental enn ellers. alt er egentlig til å gråte litt av. når jeg tenker meg om.

men det er noe med familier, altså. jeg tror det er litt det. at jeg liker familier og mer spesifikt, min familie. godt. det var en grunn til at jeg slukte koht i familien - på nrks nett-tv - rått i høst. det er så sabla koselig. trivelig. hverdagslig.

også er det alltid fint å gråte av ting som ikke er verdt å gråte av. for man får i hvertfall ut litt emosjonelt trykk. og så slipper man litt mer å gråte av nødvendige ting.
posted by madeleine @ 22:02   0 comments
onsdag, mai 28, 2008
stikk av.
du vet det stikket som kommer i blant. helt uten forvarsel, midt uti ingenting, føler du deg ensom. alene. nå, slapp av. jeg vet at det er opptil flere som liker meg, just as I am. det er ikke det. men så er det det slemme vesenet på høyre skulder som sier deg; hvem har du egentlig? se nå! du er alene. aleeeeneee.

og så føler jeg meg tom.

stikket trenger dypere inn, og plutselig får det meg til å revurdere alt jeg finner på. ikke grunnmuren min, den står fast. men videre ting. i kveld; madeleine, du skal jo ikke studere realfag, du, du burde jo tenke kreativt. du vil jo ha en kreativ jobb. og der begynner krangelen. jeg veit jo at jeg går lei av å være så sabla kreativ hele tida. jeg veit jo at jeg simpelthen elsker realfag. likevel må jeg virkelig på defensiven når stikket trenger inn.

stikket trenger videre, og det er egentlig fint at det gjør det. stiller spørsmål som hva vil du med livet ditt, egentlig og det er nå du lever, livet har begynt for lengst og du unnskylder deg med at du er UNG?. for sånt er sunt å huske å tenke litt på.

og så er det stemmen som overdøver stikket og alle mine stemmer. som sier at jeg er bra nok. at jeg er elsket. at uansett. at nårsomhelst. at alltid.
posted by madeleine @ 00:29   1 comments
søndag, mai 25, 2008
søndag er verstingen
søndag er verstingen. søndag er hun som alltid satt bakerst i klasserommet og lette etter smutthull i lærerens tirader hvor hun kunne felle læreren. virkelig ta læreren. søndag kom alltid for sent til skolen, det var alltid søndag som de ventet på når de skulle på tur, det var alltid søndag som måtte låne sovepose og flytevest i siste stund. søndag ringte også klokka elleve på morgenen i helgene og ville leke. søndag er utålmodig, men søndag er aldri den som vet hva man skal finne på. søndag maser, søndag er der alltid, men gir ingenting tilbake. det bunner jo i at søndag stadig må utvide sirkelen sin med venner, fordi de som kjenner henne godt nok svinner vekk. søndag krever for mye, men på avstand krever søndag ingenting. snart kjenner søndag hele verden. søndag hadde slått alle i facebook-antall-venner-race.

også er det noen, da, noen ganske få, som liker søndag. liker søndag for den hun er. vet at hun ikke eier tålmodighet. vet at hun er litt distré. men så er det okå. for søndag er fin, hun også. det handler bare om å gi søndag en sjanse til, og å gjøre det ganske ofte. for eksempel en gang i uka.
posted by madeleine @ 15:41   0 comments
torsdag, mai 22, 2008
kveldssvada. eller; madeleine leker klok
det er som når man er tretten. eller konfirmert. på noen ting vil man være stor, mens i andre sammenhenger kunne man likegreit være liten.
for min del blir voksengreia en utadæsjælåpplevelse, bare ikke på gølvet. man må aldri ende opp på gølvet. alltid holde balansen, man er jo stor.
det verste er at jeg bruker altfor store deler av livet mitt på å tenke at "når jeg bare får..., skal alt ordne seg." for en sabla trist tanke! den kan forsåvidt være fin i sammenhenger som "når jeg bare får tatt oppvasken jeg har drøyd en uke, skal alt ordne seg", men når du putter den i sammenhenger som "når jeg bare får blablabla, da skal jeg bli lykkelig."

så må man stjele tilbake tida si. dette er noe jeg lærte i afrika, nettopp hva som gjør meg rolig i hjertet.
- jahn teigen. jahn teigen, om og om igjen.
- gi meg penn og papir.
- trond-viggo
- godmusikk og en seng. eller en vei å gå. eller noe.
- broken sword
- å tusle for meg selv. dette gjaldt mest i nairobi.
- roland utbult
- ord fra andre.
- louis jacoby
- bilder av familie og venner

tydeligvis bor det en femtiåring inni meg som er skikkelig gammel. men det er greit. det er ikke noe galt med femtiåringer. særlig ikke pappaen min. <3

og vi har fått leilighet på torshov. det er for godt til å være sant, det er derfor jeg sier det igjen. det blir på en måte litt mer sant da.
posted by madeleine @ 23:02   0 comments
it's a fingerthing
i går kveld oppdaget jeg at pekefingeren min lager lyd. den synger best solo, og behersker de fleste tonearter, men kan også joine de andre fingrene i et overfall. ikke minst avhenger lyden sterkt av hvilken fasong og bevegelse fingeren har.

men jeg lurer på om det er fingeren som styrer lyden eller motsatt.

også har jeg og ida marie fått leilighet på torshov.
posted by madeleine @ 09:55   1 comments
tirsdag, mai 13, 2008
eg ser
jeg setter meg gjerne feil vei (altså, mot kjøreretning) på buss og bane og trikk. aller mest buss og trikk, for der er det så få seter som er feil vei.
og så ser jeg på menneskene. jess, akkurat på den ekle måten. jeg ser dem. jeg ser hva de har på seg, jeg teller rynkene, jeg vurderer dem, opp og ned, jeg setter dem i bås, jeg dikter livshistorie, jeg finner ut hvem de ligner på, så tar jeg en liten pause hvor jeg kanskje kikker ut av vinduet og hører litt etter på min nyinnlagte sommermusikkspiller. kanskje jeg bytter sang. men så ser jeg på menneskene igjen. jeg skjuler det ikke, jeg kikker ikke alltid vekk med en gang de ser at jeg ser, nei, jeg prøver å se videre. se til innsida.

ikke bare får jeg ro i sjela av slikt. og dette er meg. jeg syntes alltid mamma var litt sær når vi var på café da jeg var liten, jeg hadde spist opp og jeg så at mamma så på folk. så sa hun at det var få ting som var like deilig som å sitte og bare se på folk. det fant jeg svært rart å tenke. men jeg forstår henne nå. i hvertfall mer. for jeg får ro i sjela av slikt. men i tillegg, har vi det fornøyelige punktet at jeg sporer dem av. noen av dem. de mister helt munn og mæle, helt taket, og veit ikke helt hva de skal gjøre. dette synes jeg er desto gøyere. så da koser jeg meg med det også.

og du har sikkert hørt det før. zulu-folket i sør-afrika hilser hverandre med nettopp det. "jeg ser deg".

og slik går dagene, da.
posted by madeleine @ 23:38   1 comments
mandag, mai 12, 2008
kvitre
jeg har gjort ingenting i to døgn. nesten. men jeg har vaska klær og vaska opp og strøket bunadsskjorte og -forkle. og det er skummelt hvor godt jeg faktisk trives med husmortaktene. det strider jo i mot det aller meste. samtidig er jeg ikke sjokkert, jeg har visst lenge at det lå latent i meg. som en tikkende bombe av husmor og blomsterduft og bollebakst og grønnsåpe. så jeg vet at det er rent overalt.

nå har jeg holdt meg opptatt med å gjøre ingenting så lenge at fuglene har stått opp igjen. de kvitrer. på 17.mai skal jeg kvitre. og ellers og. i morgen kveld. og kanskje i morgen "tidlig". også har jeg storkost meg med anne-kat hærlands redigering av magasinet på lørdag. jeg liker at hun setter fokus på hvor mye folk klager. det norske folk. det er så sant.

også har jeg skrevet i dagboka. om ikke annet for å roe sjela. ei anna har også skrevet i dagboka mi. da jeg fikk den. om sånn livet er. og huhei, hvor sant det er. hun skrev, eller, siterte, et av de fineste "vi er venner"-diktene:

den neste mil
du har gått den eine mil med meg
nå går eg den neste mil
med deg, og vi talar
om våre liv, om Virginia Wolf,
Albinoni, tidevatn, gamle
og nye dagar, vennskapskjærleik,
om sår som aldri vil gro
og vi gir kvarandre balsam, vi har
eit rikhaldig reiseapotek, både
tåredropar og lattersalver.

- Åse-Marie Nesse
posted by madeleine @ 03:27   2 comments
onsdag, mai 07, 2008
symptomer?
jeg får vri når jeg åpner dagboka og ser at jeg ikke har skrevet på halvannen måned. så da lukker jeg den veldig fort igjen og lar det heller ligge som en klump i magen om at noe er gærent.
(jeg mangler musikk. alt er gammelt. jeg må kjøpe noe ny musikk.)

ellers tror jeg jeg har det rimelig okå. det er vel en greie med at man forandrer seg? skal jeg godta, akseptere, eller skal jeg gå hardt i mot og presse meg inn i slik jeg alltid har vært? det er ikke godt å vite.

nå skal jeg spise frokost, som later til å være den eneste fornuftige tingen å gjøre akkurat nå.
posted by madeleine @ 09:50   2 comments
torsdag, mai 01, 2008
vårens fineste sitat
"hvis jeg hadde hatt makten til det
ville jeg ha snudd vinden
jeg ville ha rullet inn tåken
kalt inn stormer
jeg ville ha endret jordens polaritet så kompassene ikke kunne brukes
men det er ikke sånn det virker
DET ER IKKE EN ENESTE TING DU KAN GJØRE
for jorden henger fast i ingenting
og kan ikke flyttes en centimeter
av deg
så du kan bare vente
håpe at det skal bli enklere
om noen uker
om måneder
eller år
og en dag blir det det
fordi det må, rett og slett"

fra buzz aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet av Johan Harstad.
posted by madeleine @ 23:37   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker