madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
onsdag, juni 25, 2008
omsorgsbehov
jeg har begynt på tidenes kjedeligste jobb. jeg kjeder seriøst rompa av meg. og der finnes tydeligvis den andre delen av studentbefolkningen, de som erter uio og forsvarer bi. så jeg leter vel etter en jobb jeg kan bytte til i løpet av prøvetida. de neste seks månedene, med andre ord. dette gidder jeg ikke.
og jeg får ferieabstinens. jeg prøver å la kristin og selveste være mine reisende onkel mac(-er), det går helt middels. jeg vil ut, bare litt, ikke langt, selv kløfta er snart eksotisk. agg.

etter et tap i settlers i går kveld skulle jeg skjære litt trøsteananas til runde nummer to. jeg kuttet også av en liten stump på lillefingeren. det begynte å blø, og jeg kjente et sterkt behov for å løpe til en mamma eller pappa som visste hva man gjør. og kanskje gråte litt. men det eneste jeg hadde var han fine og rebølla. "ta litt ansvar, da" sa rebølla til han fine før han kom seg på beina. lettere forfjamset. plaster! hvor i heia er plasterne mine? har jeg lagt dem på et lurt sted? shit. de ligger på loftet. og det drypper. jeg må løpe ut og ned på seveneleven, sammen med rebølla. samtidig er han fine flink og henger opp mine nyvaska klær. så kjøper vi trøstesjokolade - og plaster.

det føltes nesten som russeknuta om å løpe inn på en bensinstasjon i bare håndkle og kjøpe shampoo. eller i bare dyna på leting etter kondomer. jeg kom der, lettere stressa, med et bloddryppende papirtørkle rundt fingeren og lette etter en ting; plaster. samtidig er det vel slik de fleste kommer på seveneleven etter plaster, egentlig. med et ferskt sår innen rekkevidde.

men det store spørsmålet. går det store skillet mellom barn/voksen i det man skjønner at det ikke hjelper å grine når man har skadet seg? men det store behovet for oppmerksomhet og medfølelse forsvinner utvilsomt ikke når man blir stor. eller så er det bare meg.
posted by madeleine @ 22:27   1 comments
lørdag, juni 14, 2008
slå meg ned - nå.
det er så mange som lever for punchlines. de venter alltid på fullførelsen, poenget, vitsen, den oppsummerende setningen. som om en samtale er tom hvis den ikke fører noe sted.

- kanskje det er reisen til målet som er selve målet - sa en kompis av meg under hele kenyastyret i vinter, hvor planene ble endret tre ganger i uka. det blir så platt, så klatrende, hvis man ikke gleder seg over det som skjer underveis. hvis man ikke ser det som skjer underveis.

ikke minst. jeg er så redd for å sette livet på hold. på vent. å se på det jeg gjør nå som en mellomfase. så jeg gjør alt jeg makter for å leve hundreogti prosent nå, å se hundreogti, å være tilstede, pay it forward. for jeg vil ikke vente på at poenget mitt kommer etter fullførte studier. poenget mitt, min grunntone, min underskrift, hva jeg er og har lyst til å skrike ut til hele verden, skal komme nå. her.
posted by madeleine @ 16:56   2 comments
onsdag, juni 11, 2008
pusekatt!
jeg kan argumentere i timevis med, samt irritere meg grønn over folk som liker hunder bedre enn katter. jeg kan på ingen måte forstå det. katter er titusen ganger bedre, og jeg fatter ikke at ikke alle har skjønt det for lengst. men så går man tom for argumenter, og det blir en smakssak. uansett. Sokrates, Arabella, Nikita og (Lillepus) Josefine, er verdens fire fineste pusekatter.

og det er bare å se meg hver gang jeg kommer over en pus i oslo. puser er uvant syn her i byen, og dermed øker reaksjonen for katter betraktelig. på refleks sier jeg "PUYS!" med kattestemmen min. og ja, jeg er en slik en som prater for kattene. alltid. og så går jeg mot den, setter meg ned på betryggende avstand og sier "PSPSPSSSS!" for å få den til å komme mot meg. av og til gjør de det, og da blir det kos. hver gang har jeg lyst til å plukke den opp og ta den med meg hjem. men det kan jeg ikke.

derfor blir jeg inderlig glad når jeg finner ting på internett som har to funksjoner for mitt kattebehov. a) det er mitt sluttargument på hvorfor jeg liker katter best - de er så sabla utspekulerte og b) jeg får litt pusekatt på dataskjermen, med andre ord, med meg hjem.

her
og forøvrig stjal jeg linken av eva-darling
posted by madeleine @ 15:48   0 comments
lørdag, juni 07, 2008
please
vel på plass i ny leilighet, så er det dette håpet. håpet som danner seg mens du bærer flytteeskene. mens du pakker dem. mens du er på visning. mens du oppdaterer finn.no sine boligsider altfor mange ganger daglig. om at dette bostedet, denne leiligheten, skal vare. helst forbi overskuelig fremtid. at ting skal funke sabla bra, at det ikke vil være noen problemer med penger, vasking, stigning av husleie, tette rør, strømstans, innbrudd, brann.

du bare håper at nå, nå skal ting funke sabla bra. ting er kanskje annerledes enn de fire siste stedene du bodde. og du tar alltid med deg minner. de fleste gode, noen ikke så gode. men så skaper du noe nytt også. og du prøver å holde blikket festa på fremtida, selv om du hele tida pendler tilbake på fortida.

sånn er det. sånn vil det alltid være. fordi mennesker ikke liker forandringer. de omfavner dem overhodet ikke. men så finner de en ny trygghet i det nye. og så årner alt seg. for allting årner seg. alltid.

spesielt for snille piker.
posted by madeleine @ 12:19   3 comments
torsdag, juni 05, 2008
angrepet av kjolearmadaen
det var en tirsdags kveld. fra klokka halv åtte på morgenen hadde jeg [tatt banen til byen, tatt buss til lovisenberg, gått bittelitt, hentet leiebil, kjørt hjem, hjalp rebølla med nynorskkorrektur samtidig som jeg spiste en yoghurt, hastet videre, vekket morratrynet og dratt ham ut av senga, hjem igjen, gitt morratrynet mat, begynt å bære poser og esker og ymse ut i bilen, fått hjelp til det tyngste, kjørt til torshov, løpt ut av bilen til esso for å ta ut penger til parkering, det ble bare failmelling, løpt videre til baker hansen for å ta ut penger, betalt parkeringa, bært opp og ned fire etasjer poser og esker og ymse, hentet rebølla, hjem for å la henne spise, samt laste med senga og bokhylla, ut igjen, mellomlandet i senga på fortauet med iskrem, fått de to sterke til å bære senga og bokhylla opp de berømte fire etasjene på torshov, kjøre morratrynet hjem og kjørt hjem selv, handling på butikken, til t-banen for å hente en forvillet flicka som skal bo på mitt rom i to måneder, støvsugde meg ut av rommet, pakket ut av frys, kjøl og kjøkkenskap med hjelp av ny roomie, kjørte til torshov, bar opp siste rester, pust i bakken] vært i aktivitet. flytteaktivitet.

deodoranten jeg hadde tatt på meg halv åtte var et vagt minne, ideen om at dongribukse er et fint plagg å flytte i i tredve grader var blankt avfeid, håret var også deretter. jeg var sulten, jeg var tørst, jeg var sliten. nå skulle vi på IKEA.

etter en pause med köttbullar og en ekkel dessert, hev vi oss rundt. her skulle det handles. bordet vi skulle ha på kjøkkenet måtte man kontakte noen som jobbet der for å få. på IKEA kan ikke sengefolka noe om bordene, bordfolka noe om sengene, usw. så etter litt for mange bomturer var det jeg som ble stående å vente ved bordet. og, som beskrevet i forrige avsnitt, jeg var ekstremt hot, fresh, og følte meg virkelig bekvem med meg selv.

så kom de.

se for deg. tre jenter mellom seksten og atten. deres to veldig unge mødre. i flokk. de sier ikke noe, de bare ser. de ser deg. alle hadde langt, nyvasket og nystelt hår. alle var ekkelt solbrune. og, som om ikke det holdt. alle hadde kjole på. fine, antagelig nye av året, sommerkjoler. lårkorte.

på IKEA.

og hadde ikke det vært at jeg, der jeg sto, var dagens bekreftelse for dem om at det fortsatt fantes en haug som verken ante forskjell på shampoo og balsam, eller fant frem til en solflekk hvor en kunne sole seg, så hadde jeg nok latt dem gå forbi i all sin pryd uten at jeg hadde tenkt noe videre på det. men de gjorde min ufreshness så mye mer ufresh, at akkurat da ville jeg bare gå hjem å legge meg.

det er i sånne øyeblikk man tar avgjørelser som "jeg skal aldri igjen gå hjemmefra uten å være smellfin." idiotisk avgjørelse forøvrig.
posted by madeleine @ 12:22   1 comments
onsdag, juni 04, 2008
to tre løfter til meg selv, på tampen
jeg skal ikke...

...flytte igjen på overskuelig fremtid, typ minst et år, forhåpentlig mye lenger.

...være i aktivitet i tolv timer med løfting, flytting, ordning, parkering, åpning, lukking, usw. neste gang har jeg en god plan, tatt fra min venninne eva-darling. jeg kjøper en kasse øl og håper på fire til seks sterke, mannlige (eller selvsagt kvinnelige) venner. eller glasscola. poenget er. jeg er dødsliten.

...dra på ikea mellom syv og åtte på kvelden, når jeg har vært i siget fra åtte på morgenen.

men nå er det over, og det er på tide å flytte sakene på plass. vi kommer til å få det dritfint. og. forslaget som er høyest for tida hva navn på kollektiv angår, er: sammen er vi mindre alene. akkurat passe institusjon, naivt og koselig. huhei!
posted by madeleine @ 00:33   1 comments
søndag, juni 01, 2008
nettbanksjokk
hvorfor i himmelens navn trekker sparebanken sør, som jeg ellers liker opptil svært godt, årsavgiften på visakortet i månedsskiftet mai/juni, den trangeste tida på året for enhver student? arrrgh. og jeg hater oslotaxi for deres treige trekk på minibank.
posted by madeleine @ 14:41   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker