madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
lørdag, juni 14, 2008
slå meg ned - nå.
det er så mange som lever for punchlines. de venter alltid på fullførelsen, poenget, vitsen, den oppsummerende setningen. som om en samtale er tom hvis den ikke fører noe sted.

- kanskje det er reisen til målet som er selve målet - sa en kompis av meg under hele kenyastyret i vinter, hvor planene ble endret tre ganger i uka. det blir så platt, så klatrende, hvis man ikke gleder seg over det som skjer underveis. hvis man ikke ser det som skjer underveis.

ikke minst. jeg er så redd for å sette livet på hold. på vent. å se på det jeg gjør nå som en mellomfase. så jeg gjør alt jeg makter for å leve hundreogti prosent nå, å se hundreogti, å være tilstede, pay it forward. for jeg vil ikke vente på at poenget mitt kommer etter fullførte studier. poenget mitt, min grunntone, min underskrift, hva jeg er og har lyst til å skrike ut til hele verden, skal komme nå. her.
posted by madeleine @ 16:56  
2 Comments:
  • At 14/6/08 20:26, Anonymous Anonym said…

    Men når det som rørte seg i deg ga tone, når din egen puls ga rytme til handling,
    når du var ett med deg selv
    - da var du tro!

    strofe fra et dikt av Andre Bjerke

    mamma

     
  • At 23/6/08 21:21, Blogger idunn said…

    Enig.
    Det er alt jeg kommer på å si akkuratt nå.
    Men ja, hva er poenget med noe som helst, hvis man ikke har det morsomt på veien?

    Ikke det at man skal le absolutt hele tiden, men foreksempel, ville du helst hatt et liv som lykkelig uten å oppnå noe som helst, eller et liv hvor du klarer alt du vil klare, men aldri nyter det?

    Woh, det var vanskelig å formulere. Men ja, du har rett. :)

     
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker