madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, juli 27, 2008
ach, die Sonne
når det kommer til soling, steiking og bruning lærer jeg aldri. hver gang jeg blir utsatt for sol, og ikke har sjanse til å unngå, ender jeg opp som en vandrende polkagris. dette uten unntak. hver sommer prøver jeg likefullt å gjøre alt for å motvirke nettopp det resultatet. unngå sola. ikke sole seg. egentlig, gi blaffen i alt som heter brunfarge og prøve å la være å bli misunnelig og bitter på alle de som får det til.

jeg hadde kommet godt igjennom store deler av denne sommeren uten nevneverdige skader. hell, jeg hadde vært i afrika i to måneder uten å bli brunere. men i går kunne jeg kaste inn (eller rettere sagt av) håndkleet. min gode venninne skulle drikkes og drites ut, men mest av alt ha en nydelig dag, som innebar over tre timer i båt på oslofjorden. midt på lyseste dagen. jeg hadde glemt solfaktor hjemme, men prøvde å flekke litt skuldre og ansikt med lånt krem. likevel innså jeg fort at dette måtte bare gå en vei. håpte at det ikke skulle gå helt ad undas likevel. og som kvelden gikk kunne jeg si meg rimelig fornøyd - det var ikke vondt å ha på verdens tighteste kjole, og jeg var ikke øm over hele meg.

på alle måter gikk dette veldig bra. hvis du ser bort fra at jeg ikke blir brun, men rød, og at leppene mine kjennes hovne og antagelig ble tatt sterkest av alt i går, går det greit.

men til neste år, da skal jeg være så utrolig stolt av min hvithet, for det er akk så mye mer flatterende enn min polkagrishet. jeg ser i nettoen ut som et danskeflagg.
posted by madeleine @ 11:27  
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker