madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
mandag, september 29, 2008
Uskrevne regler
Jeg hadde kjøpt meg en god godtepose på Narvesen. En godtepose med ting jeg liker, for å muntre meg opp på jobben. Du vet selv hvor godt det er med smågodt når det bare er ting du liker.

Så kommer ei jeg knapt nok har pratet med bort til pulten min, legger på en morsom stemme og sier "kan jeg ta en bit?" Høflig som man må være på jobb, lar jeg henne fritt og ukontrollert forsyne seg.

Men hva er det hun tar?

Hun tar ikke det jeg har mye av - neida, hun kjører på og tar den siste svarte krokodillen. Finnes det virkelig ikke uskrevne regler om slikt? Er disse rett og slett ikke lenger i hevd etter fylte fjorten?

Er det rart det er krig i verden?
posted by madeleine @ 20:31   4 comments
søndag, september 28, 2008
Tohundre
This is my call, I belong to you.

Jeg har alltid vært sånn veldig fascinert av melodier. Hvordan melodier kan være intetsigende, eller altsigende. Hvordan bare noen toner etter hverandre kan skape følelser. Minner, tanker. Sterke følelser. Melodien har makt, i samme grad som språk, penger, usw.

Også er det noe av det samme med mennesker. Noen mennesker treffer deg, umiddelbart. Og på en måte har alle sin egen melodi. Først får man med seg bruddstykker av det letteste partiet. Senere, etter som man blir bedre kjent, kommer man dypere. Man finner takten. Bridgen. Modulasjon. Og hvorvidt melodien i lengre tid kan spilles sammen med din. Kanskje det er derfor jeg synes denne sangen er så veldig fin.

Sixpence None the Richer - Melody of You

For alt i alt er det det jeg aller, aller mest vil.
Og det fineste er at alle synger forskjellig.

This is my call I belong to You
This is my call to sing the melodies of You
This is my call I can do nothing else
I can do nothing else


(Dette er forøvrig post nummer tohundre på skjult.blogspot.com. Jeg har snart blogget i fem og et halvt år. Det er lenge, det. Lenge siden.)
posted by madeleine @ 19:17   1 comments
onsdag, september 24, 2008
Eh.
Noen av oss er veldig opptatt med skole for tida. Men jeg ruger på noe kjempefint. Som kommer en vakker dag - bare ikke helt ennå.

I mellomtida; Morten Harket

OG! Bare tre måneder til JULAFTEN.
posted by madeleine @ 10:13   2 comments
fredag, september 12, 2008
Fri som fuglen
Lesesal blir straks noe annet når jeg ikke har en mobil å følge med på. Jeg gikk tom for batteri, og har ikke stresset med å fikse det. Sånt skjer. Og jeg fryder meg over tanken på at jeg er utilgjengelig. Tung på tråden.

Det kjedeligste er nødt til å være det faktum at når jeg forestiller meg at det renner inn meldinger på mobilen når den får strøm igjen, så kommer det ingen. Jeg vet det.

Dog blir lesesaleffekten noe annet når man har plassert seg utover to pulter hvor den ene har datamaskin og tilgang til Indernettet, facebook og andre ulumskheter. Særlig når man er treg i utgangspunktet.
posted by madeleine @ 14:49   0 comments
tirsdag, september 09, 2008
To lemmer for mye
I dag så jeg en ung mann, eller, hva det heter, disse ungdomsguttene. Kanskje av indisk eller pakistansk opprinnelse.

Og akkurat det er det ikke noe stort i.

Men så oppdaget jeg at han hadde seks fingre på den ene hånda. To tomler og greier. Jeg tenkte 'fantastisk!', og prøvde intenst å ikke stirre for hardt. Men så måtte jeg gjøre det likevel. Og hva var det jeg så? Han hadde seks fingre på den andre hånda også! To tomler! Det er TOLV totalt! Og fire tomler!

Merkelig hvor mye jeg kunne kose meg med slike mutasjoner. Og ikke minst, linken til en litt kjent sang av Halvdan Sivertsen, til tross for at det i den er snakk om litt fler tommeltotter.

Det skal egentlig ganske lite til for å gjøre meg glad.

Bare det at jeg ikke kan forestille meg hvordan det føles å ha en finger til på hver hånd. Fantastisk. Også, siden alle andre som har sånne snåle mutasjoner kommer fra India, og at de der tror det er gudegitt (det tror forsåvidt jeg også, bare ikke helt på samme måte) - siden det ligner på gudebildene deres.

Det var rett og slett litt for mye følelser for ekstra lemmer på t-banen.
posted by madeleine @ 21:24   7 comments
torsdag, september 04, 2008
Om husking av klesvalg og dolling
Henviser til Kristins kommentarfelt på denne artikkelen og innser nok er bevis på at det antagelig er mere forskjell på kvinner og menn enn hva su vil ha det til. Når anniken sier at de fleste jenter husker hva de hadde på seg første skoledag på vgs innser jeg at hun har helt rett. Nesten. Før panikken tar meg. Jeg husker ikke hva jeg hadde på meg første dag, vgs.

Husker heller ikke første dag på barneskolen, men første dag i syvende klasse. Ikke første dag på fbo, men husker hva Sandra hadde på seg.

Jeg husker i hvertfall hva antrekket var første dag på ungdomsskolen; rød strikkegenser. Den mest ettersittende buksa jeg hadde, en sånn en med "nagler" nedover sidene. (Det var før jeg fant ut at jeg kanskje ikke hadde lyst til å være dritkul.) Og hva min kommende bestevenninne hadde på seg samme dag. Og åpenbart nok husker jeg hva jeg hadde på meg første gang jeg møtte mammaen til Jan Olav - men det er jo snakk om bare måneder siden. Generelt sett husker jeg ganske mye, hva klær angår. Ofte fordi det blir lagt en del tanker ned i det.

Det er merkelig, og nesten litt irriterende, men det er nettopp dette som gjør at jeg helst skifter antrekk daglig. For jeg husker det. Jeg husker hva andre har på seg også. I stor grad. Noe så idiotisk å gå rundt å huske på, i grunn. Og i samme grad føler jeg presset for å få litt nyere og mer sossete klær til jobben - da jeg føler meg som en idiot om jeg ser halvfresh ut, noe jeg gjør cirka annenhver dag.

Det henger vel sammen med mitt prinsipp fra et eller annet tidspunkt på ungdomsskolen; jeg gidder ikke å stresse med å være pen. Misforstå meg rett. Poenget er at så lenge det å pynte seg og gjøre seg fin skaper problemer; forsinkelse, mindre soving, mye stell, så lar jeg det heller være - til en annen gang. Men for all del, ganske ofte finner jeg tid til og glede i å pynte meg. Og da, med bruk av både tid og tanker, plugger det seg inn hva jeg har på meg. Første dejt med Jan Olav, for eksempel. Gutter husker vel i større grad at de hadde på seg noe og hvorvidt det var dress eller olabukse.

Kanskje min misjon her i livet er å finne pyntegenet. Antagelig befinner det seg mest hos kvinner og homofile.
posted by madeleine @ 14:27   0 comments
tirsdag, september 02, 2008
Dette er hvorfor jeg er teit.
Jeg var hele tiden skeptisk da min vakre roomie Ida Marie pratet om sånn mobilt bredbånd, med usb-tilkobling. Kanskje mest fordi jeg hadde sett hennes kjære Preben sitte med det, og det var telenor og usbgreia var svart. Jeg bare likte det ikke.

Inntil jeg bladde opp i ukas universitas, hvor det var en stor, fin reklame for netcom mobilt bredbånd. Madeleine fikk blod på tann og gikk og kjøpte samme dag. Kanskje mest fordi det var netcom, og ikke minst; usbgreia var hvit og fin. Jeg kan for ordens skyld slenge på at det var tjue kroner billigere, men, jeg biter i det sure eplet og innser at det var overhodet ikke derfor jeg kjøpte det. Det var en hundre prosent følelsesbasert avgjørelse. Rett og slett fordi jeg liker netcom. Og jeg liker ikke telenor.

Men jeg likte mannen som ringte fra telenor i går og lurte på hvorfor jeg ikke hadde telenor, og hvilket abonnement jeg hadde. Jeg svarte, ærlig som jeg er, at jeg har pappa som betaler. Og da prøvde han seg ikke på mer. Han innså umiddelbart at en pappa kjemper man ikke i mot. Ikke på den måten.
posted by madeleine @ 19:51   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker