madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, september 28, 2008
Tohundre
This is my call, I belong to you.

Jeg har alltid vært sånn veldig fascinert av melodier. Hvordan melodier kan være intetsigende, eller altsigende. Hvordan bare noen toner etter hverandre kan skape følelser. Minner, tanker. Sterke følelser. Melodien har makt, i samme grad som språk, penger, usw.

Også er det noe av det samme med mennesker. Noen mennesker treffer deg, umiddelbart. Og på en måte har alle sin egen melodi. Først får man med seg bruddstykker av det letteste partiet. Senere, etter som man blir bedre kjent, kommer man dypere. Man finner takten. Bridgen. Modulasjon. Og hvorvidt melodien i lengre tid kan spilles sammen med din. Kanskje det er derfor jeg synes denne sangen er så veldig fin.

Sixpence None the Richer - Melody of You

For alt i alt er det det jeg aller, aller mest vil.
Og det fineste er at alle synger forskjellig.

This is my call I belong to You
This is my call to sing the melodies of You
This is my call I can do nothing else
I can do nothing else


(Dette er forøvrig post nummer tohundre på skjult.blogspot.com. Jeg har snart blogget i fem og et halvt år. Det er lenge, det. Lenge siden.)
posted by madeleine @ 19:17  
1 Comments:
  • At 29/9/08 18:41, Blogger Carita said…

    *fasinert over hvor fint du skriver* :)

    kjeeeempefint!

    Skal knote meg til å høre sangen nå! ;)

    *mose*

     
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker