| torsdag, oktober 23, 2008 |
| Polynomklipp |
Vi heter polynomgjengen, og graden blir bestemt av hvor mange medlemmer som er til stede. Med andre ord er det en skybert, en konstant i mellom oss hele tida, for hvis vi er to, er vi et andregradspolynom, som som kjent gjerne har en konstant. Fine folk.
Og midt under forelesning i informatikk om klasser, bestemte jeg meg for at det nå var på tide med en klipp av manken. Mars var sist gang, så, ja, jeg var gått flere måneder over tiden. Heldigvis ikke med større følger enn at større del av håret måtte klippes vekk. Jeg og Rebølla fant en frisør på Grønland, han pratet ikke norsk, men det gjorde nesten han andre som jobbet der. Vi skulle bare vente litt, for det var ei dame som satt i stolen allerede. Hun var tydeligvis svært misfornøyd med noen extensions hun hadde satt på der, fordi det syntes. Og kjentes. Og herrelig, guttene på jobben hennes hadde sett at det var extensions. Så hun satt og gnudde i en god time før jeg ble klippet. Kjappe kvarteret, ferdig, ut. Tohundreogfemti, en fin, helt okå klipp. Deilig. Men jeg bare tenkte, du forventer ikke norsk behandling når du stikker til Grønland for frisørbesøk eller hva-som-helst-besøk. For eksempel er det svært sannsynlig at kammen din har blitt brukt før. Men kjære vene. Det går fint. Voks opp.
Og jeg tror jeg liker alle ikke-nordmenn best når det kommer til klippinga. |
knotet ned av madeleine @ 20:14  |
|
|
|
|
| madeleine |
|
skjult, åpenbart. og pøbel.
det er nødt til å være mer til livet enn dette, tror jeg, vet jeg. tjueto år, tjueto vakre. utvandret fra grimstad, nå pike i tigerstaden. ble mer sørlending i det jeg flyttet vekk. synes livet er et sabla bra konsept.
gi meg jordbær med sukker på, og jeg er din!
|
| siste bekjennelser |
|
| for lenge siden |
|
| vakre mennesker |
|
|
|
