madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, november 30, 2008
Første søndag i advent
Adventsstaken var oppe på torsdag allerede, og i dag ble den tent. Helt alene. Med gudstjenesten på nrk i bakgrunnen.

Så tenner jeg et lys i kveld
Jeg tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv
Og meg, som er tilstede

Jeg synes det er veldig underlig å merke hvor tillatt det er å være kristen i jula, kontra resten av året. Hvor mange som er så mye mer åpne med hva de tror på, hva jula får dem til å tenke, nå i disse tider. Jeg synes det er fint, altså. På en måte. Med unntak av nettopp det at det er så mye mindre populært å være kristen straks juletreet står på verandaen.
posted by madeleine @ 19:28   1 comments
lørdag, november 29, 2008
Å prokrastinere profesjonelt
Det å vite at jeg burde finne veien til senga, altså forflytte meg, via badet og tannpuss, de totalt to meterene til senga, gjør at hodet mitt på autopilot finner en haug av gode unnskyldninger for å bli sittende oppe litt til.

Apropos gode unnskyldninger så har hodet mitt jobbet på høygir med slikt de siste dagene. Torsdag: "Jeg får ikke lese, jeg sitter bare på internett på lesesalen. Jeg stikker heller hjem og rydder og støvsuger og pynter til advent. Så skal jeg lese i morgen." Fredag morgen, våkner: "Jeg er forkjøla! Bli frisk i dag, lese i morgen." Lørdag morgen, våkner: "Jeg er fortsatt forkjøla! Men jeg kan sikkert lese. Jeg skal bare på Storo-senteret først for å kjøpe små hemmeligheter."
Og jeg kan si at jeg er veldig slapp uten å juge. Spørsmålet er jo bare hvorvidt jeg ville vært så slapp hvis jeg hadde tatt meg sammen. Og for eksempel husket å spise. Arr. Jeg leder meg selv inn i onde sirkler. Særlig i denne koselige eksamenstid. Men i morgen. Jeg lover. Loverloverlover? (Og i morgen skal jeg jo tenne lys i min adventsstake også. Hurra! Og lese dikt. Eller synge. Helt alene.)
posted by madeleine @ 23:24   3 comments
onsdag, november 26, 2008
Du grønne
Først: Holidays are coming! (Det er som kjent et problem at det er vanskelig å hvine skriftlig.)

På bussen hjem i dag satt jeg ytterst, ved siden av en mann. Mannen begynte å putte sakene sine oppi posen, og jeg tenkte at nå skal han nok av på neste stopp. Det skulle han ikke. Så da begynte jeg å tenke på hvorvidt det finnes mennesker som ikke tør å si i fra når de skal av bussen. De blir alltid sittende på til personen ved siden av går av. Ergerlig, helt sikkert, å alltid måtte gå dette ekstra stykket, så jeg fikk litt vondt av dem. Dog viste det seg at mannen ved siden av meg ikke var en av dem. Det gjorde han helt klart på neste stopp, eller før neste stopp, da han sa høyt og tydelig (til tross for at vi ikke en gang hadde utvekslet et smil) "Jeg skal av her, jeg". For all del. Her hersker flere teorier som gjør en slik replikk helt velplassert.
Mannen, la oss kalle ham Herman, (fordi han var så veldig korrekt), sa dette fordi...
a ) ...han var redd for å bli en slik en som jeg tenkte på.
b ) ...han hadde ikke tatt bussen på svært mange år, og trodde dette var den mest naturlige måten å komme seg ut av bussen på.
c ) ...årtiets dårligste sjekkelinje?

Noen flere glitrende forslag?
posted by madeleine @ 17:59   5 comments
mandag, november 24, 2008
Klementiner og melkesjokolade! Pøh. Jeg vil ha oppmerksomhet.
Mange vil nok fremheve studietida som en velegnet tid å ha kjæreste. Stort sett er jeg enig. Unntatt nå, i disse vakre eksamensdager. Særlig når jeg reagerer på en, og bare en måte på eksamensstress - apati. Jeg klarer ikke spa opp engasjement. Mens min bedre halvdel blir stadig mer stresset, og dermed bruker mer og mer tid på lesing. Lesing er jo da omvendt proporsjonal med tid til meg, og ikke minst oppmerksomhet til meg.

I dag ble jeg brutalt kastet ut.

Og ikke prøv å le. Dette er ikke morsomt. Jeg trenger oppmerksomhet. Og jeg må få lest. Kjæretidogvene.
posted by madeleine @ 21:34   7 comments
onsdag, november 19, 2008
Hei, les denne, rss-skummer
How-to: to første avsnitt omhandler kjoleproblematikk. Siste mer spennende.

Jeg kjøpte som nevnt på lørdag en kjole, i den anledning at pappa fyller femti. Etter at kjolen var kjøpt, har tanken som har etterfulgt meg vært "men hva skal Jan Olav ha på seg til min kjole?". Og det var en ypperlig mulighet til å få sjekket dette da vi skulle ned til Majorstua for å levere dressbuksa hans på rens. Målrettet beveget vi oss fra butikk til butikk, men jeg hadde tydeligvis valgt en vanskelig kjole. Dyp turkis er vel letteste måten å beskrive den. Trendy for menn i år er lilla. Og lysegrønn. Og kjære tid, hadde jeg bare kjøpt en rosa kjole, hadde det ikke være noe problem.

Men jeg vil jo se på turkis, blå og grønntoner som guttefarger? Selv på fineste herrebutikken på Majorstuen hadde de ikke riktige farger. Verken i slips eller skjorte. Jeg hadde for anledningen tatt på meg mine støvletter med hæl, og ettersom vi hadde gått fra Blindern og ned (Hvilken idiot la brostein over hele Blindern? Vedder på at det var en med noe som rimer på schmestikler.), begynte jeg å bli vrangere og vrangere og fikk bilder i hodet mitt av vannblemmer under føttene mine. Jan Olav, som elsker å shoppe og ikke minst å gjøre det så sakte som mine føtter etterhvert krevde, ble også stadig blidere. Vi fant en potensiell skjorte til slutt, altså.

Og så pratet vi om nyttårsaften. Jeg og Jan Olav altså. Og han mente vi kunne vente litt å se ettersom invitasjonene ramlet inn. Men jeg har jo aldri vært så veldig kul, og veit at i løpet av november har plutselig alle funnet et sted å være. Og jeg forventer ikke at jeg plutselig blir oversvømt av invitasjoner. Det har ikke akkurat skjedd før. Så jeg tenkte, jeg kjører hardt. Opptil flere av dem som bryr seg om meg leser denne bloggen. Og da tenkte jeg å stille spørsmålet - hva skal du på nyttårsaften? Kanskje du har lyst til å feire den med oss? Kanskje du egentlig har lyst til å slenge ut en invitasjon til to halvveis kule en passe kul og en veldig kul? Kanskje det er koselig å ikke være altfor mange? Nei? Ja? Kjør debatt! .


(Note to self: poenget med en frem til eksamen-plan er å ha en plan.)
posted by madeleine @ 22:30   1 comments
søndag, november 16, 2008
I rest my case.
Jeg visste det jo egentlig- jeg funker seks dager i strekk. Syvende er det ingen nåde. Jeg får ikke til å funke. Ganske enkelt. I hvertfall ikke til noe nyttig noe.

Så alle ville påstander om å være flink med skole på søndager, bør alltid tas med en klype salt. Dog - ikke bruk dette i mot meg. Jeg har også rett til å ta feil. Hver uke.
posted by madeleine @ 16:13   1 comments
lørdag, november 15, 2008
Love, love, love
Etter lesing på Blindern på en lørdag for å følge min frem til eksamen-plan, som denne uken sier det overkommelige "komme ajour", dro jeg og Ida Marie til byen. I ny jakt på kjolen jeg skal ha på meg når pappa blir femti og vi skal feire om en ukes tid, i de håpløse tilstander som er på Oslo City enhver lørdag ettermiddag. Mye prøving og feiling, uerfarne ekspiditriser som ser på meg (og i dag så jeg vitterlig ut som en dass) og sier "Ja, den tror jeg kan kle deg" (med hvilket utgangspunkt, again?), slik at jeg ler, for hun mente det jo heller ikke.

Ida Marie sa "Jeg vet hvor vi ikke har kikket! Oasis!" Så ble det til at jeg gikk dit. Og jeg fant kjolen jeg lette etter. Vel var den ikke så kort som jeg egentlig hadde tenkt, men den var veldig, veldig fin. Og jeg blir veldig glamorøs i den. Ida Marie sier at jeg bør kjøpe veldig høye sko til den, og jeg er på nippet til å høre henne.

I rusen over å ha funnet kjolen jeg vil ha, måtte folk kontaktes. Mamma hadde visstnok ikke engang tenkt på hva jeg skulle ha på meg, og jeg sa til henne at det er jo den største selvfølgelighet at nest etter henne er jeg den mest viktige jenta på dette femtiårslaget. Sånt er viktig for motivasjonen. Og mamma hadde ikke engang ofret sine klær en tanke. Da påpekte jeg at hun hadde mistet noe av jenta i seg.

Kjolen er helt fantastisk. No kidding.

Og. Nå leste jeg at jeg kan bruke den begge veier! Altså, ikke vrenge den, men snu den. Aaah. Det fantastiske med å kjøpe ordentlig kjole. Ordentligordentlig.

Ihihih.

Og jeg hadde kanskje egentlig noe viktig å fortelle, men pytt.
posted by madeleine @ 23:24   0 comments
onsdag, november 05, 2008
Mormor!
Min mormor har vært et rivjern av en dame. Frem til hun var nesten åtti år bodde hun på familiestedet mitt, ehm, vårt - en svær tomt og et gammelt hus. Ingen tok vare på stedet som henne. Mange år sto hun i større eller mindre grad alene om ansvaret. Etter åtti begynte det å gå litt nedover, og som med ganske mange på hennes alder begynte hun å surre litt. Nå bor hun på eldrehjem, og surrer en del, men hun kjenner igjen ansiktet mitt (hvis det ikke er så mange andre tilstede samtidig), og hun er utrolig varm og god. Vi får aldri gå fra henne uten at hun skal fortelle meg hvor heldig hun er som har alle oss barn og barnebarn.

I helga var vi hjemme, og i den anledning kom mormor til søndagsmiddagen. Hun er klar over at hun surrer, og tar det med humor. Så vi forklarte hvordan jeg er barnebarnet hennes og mamma er dattera hennes. Min grandtante, min mormors søster, var også på middag, og spurte henne da hvem hun var i forhold til mormor. Svaret vi skulle frem til er altså søster.
Mormor: - Ehm... Ja...Hvordan var nå dette igjen? Ehm...
Grandtante: - Det begynner på Sss.
Mormor: - S... Skal vi se... eh...
Så lyser Mormors ansikt opp, med et lurt blikk.
Mormor: - Slave!

posted by madeleine @ 22:17   0 comments
Crazy banana
Det var en svært lys idé i går kveld/natt å faktisk få ryddet og vasket litt zu Hause. Det var også en lys idé å handle cola for å motivere gjennom økten. Det var en helt grei idé å legge seg halv to - to. Det var derimot en særs dårlig idé å legge meg uten å gå på do, siden det i dag tidlig viste seg å bety at jeg våkner over en time for tidlig av min i utgangspunktet heller knappe sovetid. Men jovisst fikk jeg en god idé når jeg først var våken - jeg kunne jo steke brød. Også kunne jeg spise ved bordet som vi har duk på. Og jeg rakk å re opp senga slik at det ser like fint ut hjemme nå som i natt.

Grunnen til at dette var en god idé, som kanskje flere av dere lurer på, er selvsagt at jeg konstant leter etter unnskyldninger for å slippe mine plikter. Som nå, for eksempel. Blogge, ikke programmere. Og på unnskyldningslista havner også vasking som en legitim unnskyldning for skolearbeid. Sånt skal jo ikke skje. Ergo, en svært god idé.

Og jeg ventet i et par minutter til t-banen fra Sognsvann kom med han fine, så jeg overrasket ham litt. Og nå driver jeg i prinsippet og kaster fiktive terninger. Random. Visste dere at Random-walk i to dimensjoner alltid vil lede deg hjem? At hvis man er overstadig beruset og skal hjem på natta, og du for hvert steg kan gå både frem, tilbake, høyre eller venstre, og det er helt tilfeldig hva du velger, så vil du, til sist, komme hjem. Dette gjelder ikke i prinsippet i tre dimensjoner hvor du også kan velge mellom opp og ned. Beroligende?


Crazy Obama. Hurra!


Fortsettelsen i skatoll-diskusjonen er at Ida Marie mykgjøres. Vi har faktisk nesten bestemt oss for å anskaffe en pult(/skatoll). Det krevde bare litt lobbyvirksomhet, med andre ord.
posted by madeleine @ 11:44   0 comments
mandag, november 03, 2008
I et blått skatoll...
...fins det Rock'n'Roll, sang Lillebjørn i dag tidlig. Det slo meg hvor fantastisk dette var! I det du åpner det blå skatollet strømmer det Rock'n'Roll ut. Og bare hvor lenge det er siden det var lovlig å si Rock'n'Roll høyt. Man sier bare rock, nå, liksom.

Jeg ble hekta på tanken. Jeg vil ha et skatoll. Så jeg sa det til Ida Marie da vi satt i sofaen med hver vår maskin i fanget. Jeg hadde allerede funnet frem til finn.no. Men Ida Marie var skeptisk. Typisk. (Jeg kommer kanskje til å kjøpe likevel.)

Så da kjefter jeg på henne i offentlighet i stedet.
posted by madeleine @ 22:08   2 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker