madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
fredag, desember 26, 2008
Og jeg så noe som jeg ikke har sett før...
Det var julekveld i skogen
fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm


Jeg vet ikke om du har hørt sangen. (Forøvrig, hvis du ikke har hatt gleden av å være på et heller umoderne pinsemøte (fortrinnsvis vekkelse-); det er slik man synger sanger der.) Det er den som handler om familiens sorte får som kommer hjem på julekvelden. Nei? Og den har utallige vers, sånn at man føler at den aldri er ferdig, fordi de skal fortelle hele historien, og de skal fortelle den langsomt. Spør gutten min om hvordan man forteller en historie langsomt, og han holder på i timevis. På mange måter den verste musikken å våkne vegg i vegg til. Dette er til alle mine vennlige leseres informasjon, slik at de kan bruke denne kunnskapen til senere tider.

Ninja-Bull knirker. Hun gjør det, av små dult. Knirkknirk. Og farfar knirker. Jeg fant ut at det var omtrent den beste måten å forklare farfar på. Han er samme farfar som han alltid har vært, bare eldre. Litt tregere, og han knirker. Men knirk er koselig, det. Det er vel slikt man kaller livets gang.
posted by madeleine @ 01:44   0 comments
tirsdag, desember 23, 2008
Easy as...
I dag skal jeg treffe Eva-Darling, i dag vil jeg pynte meg, hurra! tenkte jeg i dag tidlig. Så det ble miniskjørt. Et svært stilig ett, må vite. Så skulle jeg ut døra. Jeg skulle møte Eva-Darling, som sagt, og kjøpe de [antall uvisst, men relativt mange til å være to dager før jul] gavene som manglet for å krysse ut alle på lista. Da var det som om en liten djevel satt på den ene skuldra mi. I dag er det ikke noe problem med høye hæler, Madeleine. Du har jo på deg miniskjørt, og det er ikke noe fint med joggesko til slikt. Jeg kjøpte argumentet hans lett, og hørte tydeligvis ikke engelen (som kanskje var forkjøla?) på den andre skuldra som ymtet Nei! ... Kremt, nei, Madeleine! Det blir en lang dag.

Det ble en lang dag.

Og på slutten hadde jeg lyst til å banke meg selv. Vel er støvlettene mine ikke så vonde som Monica sine later til å være, men det er lite trivelig i lengden.

Eva-Darling lærte meg at jeg kan låne bøker i Arendal og levere dem i Oslo, med Norgeskortet. Dette er for fantastisk til å være sant, så jeg kjenner jeg tviler. Jeg kan lett finne på å levere dem i Arendal igjen for sikkerhets skyld. Men tenk om det er sant! Dette er teknologi jeg liker.

Og jeg mangler bare én bokstav for å utgjøre en viss sang av Jackson 5 med mine karakterer det første semesteret.
posted by madeleine @ 03:01   1 comments
søndag, desember 21, 2008
Siden ingen andre prater, får vel jeg gjøre det
Klokka fire var vi ute av døra, klokka fem var vi på riktig vei, trodde jeg, til bussen kjørte videre fra Smestad i helt feil retning. Vi kjørte forbi stoppet som het Smestaddammen, hvis det sier deg noe. Så nærmere seks hadde vi endelig kommet oss fra den riktige bussen, og inn på CC Vest. Utkantsentrene er som kjent, etter tre år i Oslo, de bedre stedene å handle julegaver. Vi handlet litt til ymse, jeg forklarte ham nøye hva jeg ønsket meg. Det var enkel beskjed. Drill. (Skrutrekker, egentlig, men det høres så mye kulere ut med drill. Også ville jeg ha sløyfe på.) Desperate Housewives 4th season. Disneyfilmer alltid safe. DS-spill ikke ulurt. Jeg ga ham mange gode tips. Og jeg sa at hvis han dristet seg til å kjøpe klær, er det jevnt over alltid den minste størrelsen som passer. Ekstra liten, trettifire.

Dette gjorde jeg forøvrig også svært klart til ei litt pågående kassadame i november da jeg var på jakt etter en kjole til pappas femti. Det var en lekker liten sak, LBD, som Cosmo ville kalt det, men den var rett og slett for liten. Jeg syntes det var så merkelig at jeg følte sterkt for å påpeke at dette hadde aldri skjedd meg før. Og rett etter at jeg hadde blafret ut med det, slo det meg at for kassadama hørtes det ut som en reinspikka løgn. Jeg var en slik en som alltid trodde at xs var den rette størrelsen, men som gang på gang tok feil, og kom med den samme frasen. Men det hadde ikke skjedd før, altså. I hvert fall ikke innen min huskerekkevidde. Kjolen var for dyr og jeg var for blakk uansett.

Jeg hadde funnet fine ting til ham i år. Han ønsket seg ingenting, men jeg hadde plassert meg selv på den høye hesten og tenkt at jeg, som er kjæresten hans, klarer nok å pønske ut noe han blir mer eller mindre oppriktig glad for. Fordi jeg kjenner han, tenkte jeg. Og jeg gjorde vel det. Med unntak av en cd han hadde fra før - men det så jeg på som et ok tegn. Jeg hadde i hvertfall ikke bommet. Og vi åpnet altså gavene før vi dro hver til vårt. Han hadde kjøpt en kjole. Dristig trekk, men samtidig, jeg elsker kjoler. Så om det var midt i blinken? Ja. Jeg skulle bare hatt litt større pupper.
posted by madeleine @ 01:48   1 comments
søndag, desember 14, 2008
Fin fyr
Jeg blir så innmari glad inni meg av dette bildet.
posted by madeleine @ 22:35   0 comments
lørdag, desember 13, 2008
Yezz!
I dag vekket Ida Marie meg med info om at hun hadde skrapet en mistel.
I dag óg.

Så ble jeg liggende og vri meg og være søvnforvirret av hvor mange flere misteler vi trenger nå for å vinne 100 000. Vi mangler bare tre nå, skjønner du.
Bare tre, på elleve dager. Det er fullt mulig.
Og alle ler av meg, fordi sannsynligheten er så innmari liten for å vinne på Yezz sin julekalender. Men noen må jo vinne, det er det alle glemmer. Og hvorfor skulle det ikke være meg og Ida Marie som får deilige hundretusen denne gangen?

Det er da man inni seg angrer på at man studerer matte, og ikke minst at kjæresten studerer matte, og man er nødt til å forholde seg så fortvilende kald, rolig og realistisk til alt sammen. For meg blir det svært vanskelig. Jeg har jo for vane å jevnt over tro. Jeg har troa! På deg, på en nasareer som var og er Guds sønn, på livet, på kjærligheten, ja, IKKE MINST KJÆRLIGHETEN!
Jeg tror. Jeg tror så intenst på alt jeg har troa på. Jeg tror også på menneskene, selv om de iblant er veldig dumme. Jeg tror faktisk selv på alle de menneskene som ikke tror, og som er redd for å tro, og som deler ut ørepropper sånn at andre også kan slippe å tro.

'Du skal ikke tro, du skal vite.'
Makan til bullshit. Du skal ikke vite, du skal tro. Du skal ha troa! Du skal ikke være så forsvinnende realistisk at du undergraver deg selv og det som gjør deg til den du er. Alt er ikke bevisbart. Det er helt greit, det. Det er faktisk veldig, veldig fint. Det hadde vært så altfor endimensjonalt dersom det hadde vært annerledes. Det er noe der. Det som for eksempel henger svevende bak dikt og filmer og musikk, som du enten elsker eller hater, men du veit ikke hva det er. Det som for eksempel får deg til å bli forelska. Eller det som får deg til å elske. Eller det som får deg til å smile.

Jeg har troa på deg.
posted by madeleine @ 17:55   5 comments
onsdag, desember 10, 2008
Sånn skal det gjøres!
Hvis det skulle skje deg at du kvelden før matteeksamen oppdager et emne du ikke har helt oversikt på:

- Bestem deg for å stå opp kanskje klokka seks dagen etter. Det går greit. Du klarer litt lite søvn.
- Klokka seks om morgenen smører du to knekkebrød, gjerne med nugatti, før du setter deg ned og kjører igang med regning. Det går fint. Du er våken nok.
- Hvis du også, mot formodning, skulle disponere en bil i tigerstaden, bruker du nettopp denne for å komme deg til eksamenslokalet, som ligger i et høl av et trafikkaos. Fordi du kan. Det går fint, du kræsjer ikke selv om du ikke får skrapet rutene tilstrekkelig. Og det er innmari kjedelig å skrape vinduene in the first place.
- Ikke ha med niste. Mat sinker deg bare. Kanskje godteri. Ikke for mye vann, da må du bare på do, og det har du heller ikke tid til. Det ordner seg, du har resten av dagen til å tisse.
- Jobb flittig med oppgavene, og finn løsningene.
- Bruk bilen og kjør ut for å spise med kollokvie/studievennene dine etterpå. Kanskje kjør til Majorstua, BilaBong, fordi der har de god mat til ikke altfor mye. Ta deg en cola. Du klarer deg på litt mindre penger enn du tror.
- Kjør hjem, fordi klokka bare er to og du har fortsatt reelle sjanser til å finne parkeringsplass. Men klokka to går det fint. Faktisk på omtrent akkurat samme stedet du sto.
- (Og nå det viktigste punktet:) IKKE SETT DEG NED. Kjøkkenstol går til nød, men hold deg langt unna alt som ligner en sofa eller seng. Da kommer du ikke til å komme deg ut.
- Nå kan du gjøre alle andre ting enn å tenke på neste eksamen som er om seks dager. Men ikke slapp for hardt av. Du kan for eksempel, hvis mitt lysende eksempel har fungert fint hittil;
- Sette lussekatt- og brøddeig.
- Bake lussekattene umiddelbart.
- Mens lussekattene hever kan du:
- Begynne å trille marsipan.
- Steke lussekatter.
- Dyppe marsipankuler i sjokolade.
- Bake brødene, og steke de.
- Støvsuge opp griset ditt.

- Litt etterpå er det endelig dags for avslapning. Jammen ligger ikke fasiten ute på indernettet alt! (Potensielt) syvognitti av hundre, det er helt okå. Omtrent på linje med dagsinnsatsen.

Slik, akkurat slik skal det gjøres, Madeleine!
posted by madeleine @ 20:24   0 comments
søndag, desember 07, 2008
Matterespekt!
"Hvorfor i Himalaya valgte du matematikk, Madeleine?"

Dette var tanken jeg forutså at kanskje ville komme i disse tider. Vel. Akkurat den tanken, eller noen som betyr det samme, formulert annerledes, har jeg ikke tenkt. Men at eksamenstid er, kremt, en spennende ting, er sikkert. Og visst.

Så jeg tenkte det ville være fint å gå igjennom lista mi med grunner.

Til madeleine desember 08
Dette er hvorfor jeg har valgt studiet Matematikk, informatikk og teknologi:

- Jeg elsker matematikk. Det er kjærlighet, det er ekte kjærlighet. Jeg liker håndfastheten - samtidig med svevinga.
- Dette gjør jeg fortsatt. Skjønner ikke helt hva jeg mente med "sveving".
- To streker under svaret. - Ja, for all del, hver gang det skjer er det innmari gøy.
- Jeg koser meg med å regne. Jeg koser meg, virkelig. Forutsatt at jeg får det til, åpenbart. Men jeg koser meg. - Åhjess.
- Eliminasjonsmetoden; det er ikke det at jeg ikke trives i andre fag. Jeg liker å lære, og det er veldig mye som er spennende. Men det blir så sabla kjedelig i lengden. - Og ikke minst. Jeg har fått utrolig mye mindre respekt for andre fag. Og det er jo ganske respektløst av meg. Så det skal jeg vel egentlig ikke prate noe særlig mer høyt om.
posted by madeleine @ 22:57   0 comments
tirsdag, desember 02, 2008
Fire på første, eh, andre
Jeg har stekt hjemmebakte brød. Så det er min unnskyldning for å sitte oppe.

Fire jobber jeg har hatt:
Bakeren, Kardemomme By. Intervjuet folk på kollektivfart om reisene deres. Skribent av petit i Grimstad Adressetidende. Velkomstteam på Enter Forsikring.

Fire bøker jeg kan lese om og om igjen:
Jeg pleier egentlig ikke å lese så mye om og om igjen. Lest er lest. Men. Bibelen, åpenbart, alle Harry Potter har potensiale, Jørgen + Anne = Sant, Kalkulus.

Fire steder jeg har bodd:
Fevik, Grimstad. Majorstua/Torshov, Oslo. Yabello, Etiopia. Nairobi, Kenya.

Fire tv-programmer jeg liker:
Sex and the City. Desperate Housewives. TV-pastoren. Blåfjell.

Fire steder jeg har vært på ferie:
London. Mombasa, Kenya. Danmark. Stavanger.

Fire websider jeg besøker daglig:
db.no, facebook, gmail, db.no/tegneserie

Fire steder jeg heller ville vært akkurat nå:
I han fines armkrok. Alle andre steder, typ i verden, nesten. På ferie. Blindern, 16.desember etter siste eksamen.

Og nei, jeg tagger ikke videre.
posted by madeleine @ 00:15   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker