madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
søndag, januar 25, 2009
Monsterbursdag
Telefonen min ringer, klokka er ti over tolv. På natta. Det er Rebølla.
- Nå kan du synge sangen til meg, sier jeg, svært entusiastisk.
- Ikke når du sier det sånn! Nå må jeg ringe senere. Ååh.
Biip-biip.

Sånn er jeg på bursdagene mine. Et lite monster som er innmari glad for å ha bursdag. Dette fordi det bare skjer en gang i året, og fordi hver diskusjon denne dagen får jeg lov til å si "fordi jeg har bursdag". Mens andre sier 'å, takk' til 'gratulerer med dagen', svarer jeg 'ja, jeg vet!'... Jeg er ingen vennlig bursdagshaver. Men jeg satser på at de som liker meg, sånn helt på ordentlig bærer over med det og glemmer det i løpet av de neste trehundreogsekstifire.

Og jeg ble veldig overrasket da det plutselig trampet inn mange fine folk. Virkelig. Det hadde jeg ikke ventet. Forøvrig kan vi lett skryte på oss å være den eneste stua på Torshov med langrennsski, støvler OG skistaver hengende i lysekronestukkaturen.
posted by madeleine @ 22:23   0 comments
torsdag, januar 22, 2009
Spismislis
Dette er ille. Her sitter jeg på lesesalen og gjør viktige ting...

Vel, jeg skulle gjort viktige ting.

Og leser meg bakover i bloggen fra den gang jeg bodde sammen med to vakre tjejer, Kristin og Lisa, og jeg klarer ikke la være å fnise høyt, for det kommer i ukontrollerte kramper, av dette innlegget. Løsningen er faktisk å holde seg for nesa, for da kommer ingen neselatter ut.
posted by madeleine @ 13:32   4 comments
tirsdag, januar 20, 2009
That's life
Lurer litt på hva det sier om meg når jeg synes det er akk, så mye mer spennende å lese om hva presidentfruen velger å ha på seg, fremfor talen til den nye presidenten. Jeg går ut fra at det sier bare dette: Madeleine orker ikke lange taler som foreløpig inneholder kun tomme, pretensiøse og svevende begrep. Klesvalg blir da svært mye mer håndfast, og ikke minst har jeg bilder å forholde meg til!

Og sånn apropos. I fjerde etasje på Kunstindustrimuseet, ved St.Olavs kirke, har de (antagelig hatt svært lenge) en utstilling av kjoler og klesdrakter fra forskjellige tidsepoker, samt dronning Sonja, dronning Märtha og dronning Mauds kjoler. Maud hadde helt drøyt smale liv!
Og ved utstillingen i andre etasje med Sherrox og kaffetraktere tok jeg og Eva-Darling en så lang pause og skravling slik at vaktene måtte komme og se til oss.
Etter det kan man bare gå over veien til Oslo Reptilpark, men det er nok bare de aller tøffeste som tør å holde Kongeboaen. Sånne som Eva-Darling.

Og på Kaffefuglen i Pilestredet får man svært, svært god frokost + kakao på en lørdag. Særlig hvis du er fornøyd med en svær kanelbolle som frokost.
posted by madeleine @ 20:07   0 comments
tirsdag, januar 13, 2009
Nå får'e værra nok!
Jeg løp til t-banen. Femti meter. Andpusten i nær en halvtime. Jeg kan prøve å snakke det bort med "Men jeg er nok bedre på langdistanse!", men jeg tror ikke jeg tør å lure meg selv mer.

Nå blir det andre boller! Sa kjerringa på fastelaven. Jeg og Eva-Darling har meldt oss på yoga, og jeg har innsett at jeg må ha noe svettetrening i tillegg. Ukentlig. For kjæresten min, min henrivende kjæreste, sier at hvis ikke får jeg benskjørhet. Og det vil jeg jo ikke ha.

Kanskje dette er rekkefølgen:
1. Komme i form
2. Spise sunt

Kanskje? Hundeøyne?
posted by madeleine @ 21:36   0 comments
søndag, januar 11, 2009
Jeg er sjarmert
Først: aggresjon. Hvorfor må man være invitert, hvorfor skal det være så innmari vanskelig å snike seg inn bakveien?

Så: fristelse. Det er mulig, ved litt vifting med bankkortet, å komme seg inn på helt lovlig vis.

Jeg klarer ikke stå i mot.

Og så skjer det noe galt. Får jeg betalt? Får jeg ikke betalt? Det viser seg at jeg fant en bakvei, eventuelt at jeg plutselig mister pengene likevel. Jeg er innenfor.

Og jeg har funnet etterlengtede sanger. Musikken jeg elsket og mistet.

Etter noen timer kom jeg på at jeg hadde glemt å sjekke om han var der. Jahn Teigen, altså. Han gjemte seg, men viste seg i all sin prakt! Han hadde også hundreogfemtifem sanger på lur. Det blir nesten litt for mye for snille piker.

Det er greit. Det er fint. Det blir mer musikk fremover, nå.
Og jeg sitter og ruger på tre invitasjoner til annet godtfolk. Men jeg har allerede noen i øyekroken, så ingen masing, med mindre du føler deg virkelig berettiget. Jeg tror jeg elsker spotify
posted by madeleine @ 21:11   0 comments
Alle de mørke tonene på klaveret samtidig, tydeligvis.
Fine folk i kveld. Det var gamleskolen, Filadelfia Bibelskole Oslo, gamleklassen som prøvde å samles. Og det er veldig trivelig, det er det. Likevel plomper jeg ut i det.

- Altså, man holder jo kontakten med de man er interessert i å holde kontakten med.

Rebølla sa at dette var typisk meg.

For det er veldig sant. Særlig nå, det har bare gått halvannet år siden man har sluttet, og da blir det tydelig. Og jeg har tenkt at sånn er det, de man vil fortsette å leke med gjør man det med, til tross for at man ikke møtes daglig lenger, slik som før. Derfor falt vi jo fort tilbake i de gjengene som var og er og vil fortsette å være. Fordi det er naturlig.

Jeg sier ikke at det ikke var koselig - for det var det. Men jeg klarer ikke bry meg så veldig hardt. Sorry mækk. Jeg har vel vært sånn lenge, av den mer brutale typen sånn sosialt sett. Ikke passelig for skjøre sjeler, spesielt ikke hvis den skjøre sjelen ikke spiller tostemt med min. Og det er kanskje nettopp derfor jeg liker Wario best i Mario. Han er så slem. Slemt er gøy. "I'm a Wariooo, I'm a gonna wiin."

Samstemt er en fin sammenligning, forøvrig, når det kommer til å passe sammen. For man må ikke ligge på samme tone, hele tida, ja heller ikke i samme oktav, men man kan fortsatt være samstemt.
posted by madeleine @ 01:04   2 comments
torsdag, januar 08, 2009
Vanskelig sak, enkel løsning?
Jeg frøys på føttene og begynte å fantasere om min varme stue. Jeg sa at jeg ville hjem, men han spurte om jeg bare kunne bli der litt til. Det var jo nå det begynte å skje ting. Og joda. Mot oss kom mengder av tårevåte mennesker. Vi begynte å bevege oss mot t-banen, og en uheldig høyresving gjorde utslaget. Jeg kjente gassen trengte seg på, det stakk, det rant, og det var helt fryktelig. Guttene ville leke menn, og jeg prøvde å fortelle dem at nå måtte vi snu, men de er vonde å be på sine barske dager. Til slutt innså de nederlaget, vi trakk tilbake i en sidegate, prøvde å puste ut og tørke tårer, jeg var møkklei, jeg ville hjem, og jeg ville det nå.

Hvorfor i heia skulle de ha med seg raketter? Og hjelper det å bli aggressive? Jeg har lenge, svært lenge, hatt store problemer med å ta side i midtøstenkonflikten, men har på ingen måte noe sterkt ønske om å gjøre det nå. Begge tramper over. Så jeg tror jeg sier det slik, sitat fra boka Ingenting av Kristi Furubotn:

Skulle ønske ingen var sinte, at alle mennesker tok hverandre i hendene og ropte snille ord og nøytrale lyder, ummm, for eksempel.

Fantastisk bok, forresten.
posted by madeleine @ 19:48   2 comments
lørdag, januar 03, 2009
Alpha. Beta.
Jeg begynte å vurdere hvorvidt jeg skulle skrive 2008 fra a til å. Og fant fort ut at både y og w var dekket av ikke-tøys, så da tenkte jeg at 'her er det håp!'. Optimist, som alltid. Og ja, det går bra til sist.

Alle menneskene som har preget mitt liv dette året. Jeg elsker dere! Ingen nevnt, ingen glemt? Eller har jeg glemt noen?

Bryllupet til min vakre Annie, Annie-Darling som hennes Jakob kaller henne, hadde egentlig vært gift en stund. Men festen fant sted i Farsund i slutten av august, og det var nydelig.

Chris Rice - artisten jeg hadde glemt, oppdaget, glemt, oppdaget og oppdaget igjen i worship-butikken på Ya-Ya-senteret. Lemonade?

Dette var nødvendigvis ikke en så god idé som jeg trodde. Jeg angrer.

Enter Forsikring ga meg jobb fra i sommer til november. Og de betalte godt, men var det givende? Var det det? Kanskje var det derfor jeg sa opp.

Frontier Mission brakte meg dit og hit - fysisk, psykisk og åndelig.

Men hvorfor Gud hadde plassert meg i Afrika in the first place, var nok det største spørsmålet.

Helgeroa, eventuelt Nevlunghavn, potensielt ikke verdens navle på linje med Fevik, men en tilfeldig valgt svigerfamilie holder til der, så.

Ingenting slår Fevik. Det vet alle.

Jan Olav og jeg har vært endel sammen det siste året. Kanskje det er fordi vi er kjærester? Akkurat når det skjedde er uvisst, men hvor kan man mere fast anslå - sjansen er stor for at det var på

Kringsjå. Og kanskje var det der han begynte å kalle meg

Lille søte, eller søte lille hvis du vil. Jeg synes det er helt greit. Kanskje litt mer enn greit, men det sier man jo ikke.

Melkesjokolade har til tider vært mangelvare - og det endte med at vi tømte supermarkedet (på potensielt fjorten kvadrat) i landsbyen for de gode sjokoladene de klarte å oppdrive.

Nairobi var sykt, sykt deilig. Leilighet. Eget soverom til tider. Java House. Generelt, så å si vestlig by midt i Afrika. Det blir bra, det.

Obama - på en måte ble jeg aldri helt enig med meg selv der. Men hei, Morrissey, nå kan du stryke but where the president is never black, female or gay....

Mine PortaPro har vært en fast følgesvenn - i ørken som i regnskog.

I Quit! sa jeg da altså til jobben i november. Det har jeg aldri gjort før.

Risløkka ble en holdeplass i halvannen måned etter at jeg kom hjem til Norge igjen. Rebølla bodde der fra før av, og det var et ledig rom. Ubeskrivelig deilig å ha sitt eget sted. Det var også der jeg gjorde klar bunaden til

Søttende mai - som var veldig koselig. Jeg tror kanskje jeg kvalifiserer til å like søttende mai bedre enn svært mange andre.

Tunisia var spennende i ventinga. To uker med "syden" og svært god mat, samt en intro på å være i et muslimsk samfunn. Og jeg rånte!

UiO har preget det siste halve året med oppgaver, obligschmoblig, eksamen. Jeg trives på Blindern, jeg, og jeg trives på matnat, og generelt liker jeg meg svært godt. Bare være flinkere til å trives der MER neste halvåret.

Vogts gate var så godt som himmel på jord å flytte til. Det er ikke så stort, men det er bare jeg og Ida Marie. Og det er ikke alltid vi begge er hjemme. Og det er nokså stort for en person. Og, vi har fått det veldig fint.

Wajir var utrolig varmt! Somalifolk. 35 grader på soverommet.

Sorry mækk, jeg må nok trå til med Xylofon...

Yabello var altså landsbyen vi bodde i i Etiopia. Sjarmerende, på mange måter, men så mange Birr forsvant ikke på annet enn sjokolade og eventuelle pålegg.

Z, Æ, Ø, Å - altså. Jeg gidder ikke prøve engang.
posted by madeleine @ 19:36   1 comments
Hvitt søppel
Til Eva-Darling: Etter lang dag med hittil syv episoder av Desperate Housewives, gikk jeg til slutt ned på seven-heaven for cola, sjokolade og potetgull. Jeg er offisielt white-trash, dag to.

Svar fra Eva-Darling: E digger dæ.

Det er kanskje sånn det er å være venner? At hverandres svakheter er noe av det man liker aller best. Kanskje med det at du vedkjenner for vennene dine at her er du relativt teit, og så kan vennene igjen si at de vet at du er relativt teit der, men at de liker deg fortsatt.

Og, kjæretid, det er fint ingen har sagt meg før at det funker fint å se serier på internettet. Det funker faktisk altfor godt, og er helt gratis! Og kanskje litt fyfy?
posted by madeleine @ 01:07   3 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker