madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
lørdag, januar 03, 2009
Alpha. Beta.
Jeg begynte å vurdere hvorvidt jeg skulle skrive 2008 fra a til å. Og fant fort ut at både y og w var dekket av ikke-tøys, så da tenkte jeg at 'her er det håp!'. Optimist, som alltid. Og ja, det går bra til sist.

Alle menneskene som har preget mitt liv dette året. Jeg elsker dere! Ingen nevnt, ingen glemt? Eller har jeg glemt noen?

Bryllupet til min vakre Annie, Annie-Darling som hennes Jakob kaller henne, hadde egentlig vært gift en stund. Men festen fant sted i Farsund i slutten av august, og det var nydelig.

Chris Rice - artisten jeg hadde glemt, oppdaget, glemt, oppdaget og oppdaget igjen i worship-butikken på Ya-Ya-senteret. Lemonade?

Dette var nødvendigvis ikke en så god idé som jeg trodde. Jeg angrer.

Enter Forsikring ga meg jobb fra i sommer til november. Og de betalte godt, men var det givende? Var det det? Kanskje var det derfor jeg sa opp.

Frontier Mission brakte meg dit og hit - fysisk, psykisk og åndelig.

Men hvorfor Gud hadde plassert meg i Afrika in the first place, var nok det største spørsmålet.

Helgeroa, eventuelt Nevlunghavn, potensielt ikke verdens navle på linje med Fevik, men en tilfeldig valgt svigerfamilie holder til der, så.

Ingenting slår Fevik. Det vet alle.

Jan Olav og jeg har vært endel sammen det siste året. Kanskje det er fordi vi er kjærester? Akkurat når det skjedde er uvisst, men hvor kan man mere fast anslå - sjansen er stor for at det var på

Kringsjå. Og kanskje var det der han begynte å kalle meg

Lille søte, eller søte lille hvis du vil. Jeg synes det er helt greit. Kanskje litt mer enn greit, men det sier man jo ikke.

Melkesjokolade har til tider vært mangelvare - og det endte med at vi tømte supermarkedet (på potensielt fjorten kvadrat) i landsbyen for de gode sjokoladene de klarte å oppdrive.

Nairobi var sykt, sykt deilig. Leilighet. Eget soverom til tider. Java House. Generelt, så å si vestlig by midt i Afrika. Det blir bra, det.

Obama - på en måte ble jeg aldri helt enig med meg selv der. Men hei, Morrissey, nå kan du stryke but where the president is never black, female or gay....

Mine PortaPro har vært en fast følgesvenn - i ørken som i regnskog.

I Quit! sa jeg da altså til jobben i november. Det har jeg aldri gjort før.

Risløkka ble en holdeplass i halvannen måned etter at jeg kom hjem til Norge igjen. Rebølla bodde der fra før av, og det var et ledig rom. Ubeskrivelig deilig å ha sitt eget sted. Det var også der jeg gjorde klar bunaden til

Søttende mai - som var veldig koselig. Jeg tror kanskje jeg kvalifiserer til å like søttende mai bedre enn svært mange andre.

Tunisia var spennende i ventinga. To uker med "syden" og svært god mat, samt en intro på å være i et muslimsk samfunn. Og jeg rånte!

UiO har preget det siste halve året med oppgaver, obligschmoblig, eksamen. Jeg trives på Blindern, jeg, og jeg trives på matnat, og generelt liker jeg meg svært godt. Bare være flinkere til å trives der MER neste halvåret.

Vogts gate var så godt som himmel på jord å flytte til. Det er ikke så stort, men det er bare jeg og Ida Marie. Og det er ikke alltid vi begge er hjemme. Og det er nokså stort for en person. Og, vi har fått det veldig fint.

Wajir var utrolig varmt! Somalifolk. 35 grader på soverommet.

Sorry mækk, jeg må nok trå til med Xylofon...

Yabello var altså landsbyen vi bodde i i Etiopia. Sjarmerende, på mange måter, men så mange Birr forsvant ikke på annet enn sjokolade og eventuelle pålegg.

Z, Æ, Ø, Å - altså. Jeg gidder ikke prøve engang.
posted by madeleine @ 19:36  
1 Comments:
  • At 7/1/09 21:59, Anonymous Anonym said…

    Til tross for at det er fine ord på V ble jeg skuffet over hvordan "Ingenting" så ubemerket tok min plass.

     
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker