madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
torsdag, januar 08, 2009
Vanskelig sak, enkel løsning?
Jeg frøys på føttene og begynte å fantasere om min varme stue. Jeg sa at jeg ville hjem, men han spurte om jeg bare kunne bli der litt til. Det var jo nå det begynte å skje ting. Og joda. Mot oss kom mengder av tårevåte mennesker. Vi begynte å bevege oss mot t-banen, og en uheldig høyresving gjorde utslaget. Jeg kjente gassen trengte seg på, det stakk, det rant, og det var helt fryktelig. Guttene ville leke menn, og jeg prøvde å fortelle dem at nå måtte vi snu, men de er vonde å be på sine barske dager. Til slutt innså de nederlaget, vi trakk tilbake i en sidegate, prøvde å puste ut og tørke tårer, jeg var møkklei, jeg ville hjem, og jeg ville det nå.

Hvorfor i heia skulle de ha med seg raketter? Og hjelper det å bli aggressive? Jeg har lenge, svært lenge, hatt store problemer med å ta side i midtøstenkonflikten, men har på ingen måte noe sterkt ønske om å gjøre det nå. Begge tramper over. Så jeg tror jeg sier det slik, sitat fra boka Ingenting av Kristi Furubotn:

Skulle ønske ingen var sinte, at alle mennesker tok hverandre i hendene og ropte snille ord og nøytrale lyder, ummm, for eksempel.

Fantastisk bok, forresten.
posted by madeleine @ 19:48  
2 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker