madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
torsdag, mai 28, 2009
Tilståelseserklæring
(Forutsatt at overskrift faktisk er et ord.)

Dette spørsmålet går direkte ut til alle mine kvinnelige lesere.
Er det meg det er noe galt med, eller er det jenter generelt? Svar ønskes, da dette er et svært eksistensielt problem.

Jeg har av en eller annen grunn begynt å gå saktere forbi gullsmeder de siste månedene. Dette har jeg aldri gjort før. Gullsmedutstillinger er som regel ikke særlig kreative, de gir deg det du forventer, og ikke stort mer. Smykker, klokker, ørepynt, stive prislapper. Og det jeg, av fortsatt uvisse grunner, speider etter er ringer. Ja. Du hørte riktig. Jeg kan, hvis dagsformen tilsier det, stoppe lenge utenfor en gifteringutstilling. Pinlig. A) Jenter skal ikke gjøre sånt, sånn helt egentlig, og B) Jeg går jo på ingen måte med gifteplaner heller.

Jeg har en følelse av at dere ikke tror meg. Jeg tror de fleste av dere har satt i gang forståsegpå-genene og plassert meg i kategorien "giftesyk, hun bare har ikke skjønt det enda". Og jeg skjønner dere. Jeg har vært sammen med han fine i halvannet år, og i kristne trakter burde vi egentlig snart vært i gang med bleier og barnevogn. Men hør på hva jeg sier; jeg går IKKE med gifteplaner, men jeg anser det heller ikke som særlig uvanlig for jenter å jevnlig tenke "sånn vil jeg ha det i bryllupet mitt" eller "AH, det kan dattera mi hete". Og dermed en naturlig konsekvens å være over middels interessert i gifteringer. Er dette bare meg?

Jeg passerte gullsmeden på hjørnet i Majorstuekrysset for en uke siden, og til min (svært kortvarige) desperasjon, ikke funnet ringutstillingen. Men da jeg kom ut fra Burger King i går kveld, gikk jeg forbi den samme gullsmeden og oppdaget et vindu jeg ikke hadde kikket i tidligere, hvor da altså også ringene var, og i ren lykke over å ha løst desperasjonen, hylte jeg "DER ER DET!" og pekte på vinduet.

Problemet var bare at i hånda jeg ikke pekte på vinduet med, hadde jeg nettopp han fine, og jeg hadde avslørt noe som tilsynelatende var et brudemonster i forkledning.

Og til tross for utallige forklaringer om scenarioet som hadde utspilt seg i forkant, tror jeg fortsatt han ikke tror på mine unnskyldninger. Så mitt siste desperate forsøk er å få litt støtteerklæringer av mine trofaste, kvinnelige lesere. Bare et lite "Ja, det er klart jeg har tenkt på hvordan kjolen min skal være" hadde gjort seg.
posted by madeleine @ 16:08   8 comments
lørdag, mai 23, 2009
- Bare ikke i dag?
En dag skal jeg bli skikkelig flink til å være jente, jeg skal bare si fine ting hele tiden og verken trampe i salaten eller såre eller gi blaffen, jeg skal bare omgi meg med finfine ting, alltid rydde opp etter meg, på ingen måte gjøre noe annet på do enn å tisse blomster, jeg skal prate fint hele tiden, jeg skal bli flinkere til å prate om generelle ting som været og klær og hva jeg mener om for eksempel hårfletting og frisyrer og forskjellige tv-programmer, jeg skal bli flinkere til å markere med lilla og rosa i bøkene mine, jeg skal bli flinkere til å kle meg pent og sminke med kledelig, jeg skal bli sånn som hun som alltid er pen, som uansett om hun totalt sett ser fryktelig ut, så er hun fortsatt innmari pen, og har fortsatt nybarberte legger og er myk og fin, jeg skal bli en sånn som aldri roper høyt, er smartere enn menn, eller stikker meg ut fra mengden, jeg skal bli en sånn som gutter liker fordi hun får ham til å føle seg mer som en ordentlig mann, jeg skal bli en lettvekter, jeg skal bli mye flinkere på kjøkkenet, ordene skal trille ut av munnen min som perler på en snor, slik at mannen i mitt liv kaller meg sin lille lerkefugl, jeg skal ha en lys og lett latter, og jeg skal alltid være blid, selv når jeg ikke er det.

Og jeg skal aldri ringe han fine med grinestemme.
posted by madeleine @ 23:34   0 comments
fredag, mai 22, 2009
Roten til alt godt
V E R D E N S - jeg snur meg til ham og smiler, for jeg aner - V - hvor - A - fortsettelsen - K - skal - R - gå - E S T E - og jeg smelter på innsiden, jeg blir myk, han har ikke bare tastet det på tastaturet, han har tastet det inn i hjerterota, nå står det der, og hvis du ikke kan se det, er det deg det er synd på, for jeg tror i hvertfall på kjærligheten, og jeg tror jeg har funnet litt, jeg har kanskje bare brettet opp en flik, men jeg liker det, og jeg skriver sannheter på ryggen hans, jeg sier det jeg ikke tør si høyt med fingeren min, han sovner men jeg håper og velger å tro at jeg har skrevet det, med en kjærlig finger, setter merker i hjerterota hans også.

Du vet, der hjertet henger fast i resten av kroppen.

hjerterot
~rot (av I rot) muskelbunt som hører til hjertet; overf: innerste sjel, dypeste følelser bli varm om h-a
posted by madeleine @ 21:56   1 comments
tirsdag, mai 19, 2009
Sukkertøy
Litt godt fra 17.mai:



Fotokreds til Michael Fidjeland.
posted by madeleine @ 00:04   0 comments
onsdag, mai 13, 2009
En politisk blogg?
Jeg har fått fint abonnement på dagsavisen, for fire uker, helt gratis. Og jeg synes det er innmari fint å kunne tasse til døra og finne en avis utenfor. På morgenen. Gratis.

Her om dagen var det dog en fryktelig sak på forsiden. "Siv og Ernas Norge". Nå har jeg ingen intensjon om å bli politisk blogger, men dette medførte da en heftig og opprømt meldingsdiskusjon med Eva-Darling. Underveis i lesinga måtte jeg rett og slett bla veldig fort videre til neste side, dette var for vondt! Vil de ha skolen tilbake til femtitallet? Vil de, virkelig, gi blaffen i miljøet? Ikke det at jeg tar alt Dagsavisen, også kjent som gamle Arbeiderbladet, sier for god fisk, men jeg har alltid vært livredd for FrP i posisjon. Og å se det svart på hvitt, vel, det var vondt.

Jeg og Eva-Darling ble etter litt enige om at NOE MÅ GJØRES, vi kan ikke sitte her hjelpeløse og se på at Norge, mitt Norge, går i sønder, og Eva-Darling kom med idealistiske forslag som å stå på stand med mer, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men om jeg så må filleriste alle mine venner og begynne å grine mens jeg fillerister dem, så skal jeg jammen gjøre alt som står i min makt for at alle jeg prater med det neste halve året stemmer minst Venstre, eller noe til venstre for Venstre. Bare ikke FrP i posisjon. Værsåsnill.

Og det var det jeg avsluttet sms-utvekslingen med Eva-Darling med. "Det er det som er problemet med oss. Vi lar politikken gå til hjertet." (fritt gjengitt.)

Det dummeste jeg hørte etter valget for to år siden, var når folk tok SVs dårlige valgresultat som om mitt favorittlag hadde tapt på hjemmebane. Og til de som sa dette vil jeg si: vi leker ikke politikk. Politikk er ikke gøy. Politikk er ramme alvor. Og jeg blir OPPRIKTIG lei meg når det går dårlig, for jeg er brennsikker på at alternativet ikke skaper et samfunn jeg har lyst til å leve i.
posted by madeleine @ 17:45   3 comments
tirsdag, mai 12, 2009
Endelig!
I dag fikk jeg tilbake en god venn. En god venn jeg møtte da jeg kom til Oslo. Eller, det var kanskje mer jeg som fant ham. Og jeg likte ham. Solid type, ikke for ung eller for gammel, og med så mye mer når jeg kommer på innsida av ham. Så mange rom.

Så dro jeg til Afrika, og vi mistet kontakten. Etter at jeg kom tilbake så jeg han selvsagt av og til, men det ble aldri til at vi fikk være så mye sammen. Før i dag. I dag fant vi endelig tonen igjen. Jeg og skolesekken min.
posted by madeleine @ 20:20   0 comments
Et lite stykke Madeleine
Dere, mine fans/stalkers/tilhengere som merkelig nok fortsatt følger med på denne bloggen, har helt sikkert en ørliten glede av siste oppdatering på mitt liv; jeg har skrevet, og nå er det trykket. Slik kan du også få en bit av Madeleine:

1. IKON, magasinet, er et studentmagasin som befinner seg rundtomkring på mange studiesteder.
2. For eksempel er det et stativ ved trappa på Fredrikke-kantina
3. Plukk et magasin med deg, bla opp til overskriften "Du får til det meste, hvis du gidder"
4. There you go!

(Mamma; jeg har plukket med meg fire, og en av de er åpenbart til deg.)
posted by madeleine @ 09:41   0 comments
fredag, mai 08, 2009
Lyse dager, og ørten apropos
Til sommeren skal jeg ha helt ordentlig ferie, og jeg gleder meg som en unge. Før den tid er det andre ting å tenke på, men ikke nå. Nå tenker jeg på ferien. Som ikke er avgjort ennå med tanke på hvor og hva, men helt fastslått er hvem. Det er han fine. Vi skal ut på eventyr. Og jeg setter opp budsjett, regner inkludert underslag på inntekter og overslag på utgifter slik at jeg ikke går over styr, og her kommer min selvskading opp for en dag; jeg elsker å teste meg selv. I sommer, de dagene jeg skal jobbe og slite, blir det svært stramt på pungen. Jeg skal planlegge ukemenyer på forhånd, jeg skal gjøre det billig og sunt, og ikke minst; på kveldsvakt på jobben får jeg middag til 25 kroner. Sånt er fint. Så blir det overskudd til senere, for eksempel Jahn Teigen-show i Tønsberg med die ganze Familie (hvertfall nesten, det inkluderer mamma, pappa, storebror og hans kjære), Michael Jackson - "This is it" i London med en ny runde familie (storebror, hans kjære, og den andre storebroren), og så til sist ferie med han fine.

Vi vet ikke hvor eller hva, men det blir veldig fint. Det vet vi.

Jeg var hjemme i helga som var for å treffe venninner og plutselig skulle jeg i konfirmasjon, og da ikke til hvemsomhelst. Her snakker vi om min lillesøster, så å si, hun har vært hos oss annenhver helg i snart elleve år, hun er det nærmeste jeg kommer en søster, og hun vokser opp til å bare bli helt superduper. Jeg er så stolt av henne, hun er den sterkeste jenta jeg vet, og jeg elsker henne i all hennes fjortisforfengelighet og ikkeopprørskhet. Jeg legger alle mine krefter i å fremstå som den kuleste storesøsteren hver gang jeg er hjemme hos de små, men innser smått etterhvert at det kanskje er sløsing med krefter. Jeg tror nemlig de liker meg uansett. Og at jeg er nokså kul uansett. Merkelig nok - jeg har jo aldri vært kul.

Jeg skjønte jo ikke før jeg var russ at "ååå, selv om de sier at festen begynner klokka sju, så er den ikke virkelig i gang før klokka ti", jeg hadde aldri miss sixty-bukse, jeg ble aldri bestis med noen av de kuleste jentene eller guttene verken på videregående eller ungdomsskolen, mest fordi jeg ikke gadd, jeg går på mat.nat, for søren.
posted by madeleine @ 22:54   2 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker