madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
tirsdag, juli 14, 2009
Hvor mye karbohydrater er det i en side, egentlig?
- Og det har du ikke tenkt å gjøre noe med?
Mamma var i fistel. Jeg hadde nettopp sagt, som jeg har til så mange de siste årene, inkludert henne, men en mors evne til å glemme ting hun ikke vil vite er stor, at jeg så og si har vært et alitterært vesen omtrent siden ungdomsskolen.

Joda. Jeg har lest. Men hovedsaklig har dette vært Harry Potter, og skolerelevante bøker. Ellers har jeg kuttet det til et minimum. Problemet er jo at jeg ser på meg selv som et lesende vesen. Hele barneskolen brukte jeg på å sluke cirka hele barnebiblioteket, samt deler av den å, så spennende ungdomsdelen. Siden dabbet det altså av.

Det er ikke det at jeg ikke vil, at jeg ikke har prøvd. Jeg har bare ikke fått det til. Og jeg har - som kanskje er den største tabben - godtatt det. Det er noe ved voksenlitteraturen som har gjort at jeg skygget unna.

- Les denne. Kjempefin bok, sa mamma, og ga meg "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson.
Jeg prøvde, det skal jeg ha. Men det var bare så innmari kjedelig de første tretti sidene, jeg var på ingen måte interessert i hva som hendte resten av boka. Så etter noen dager slengte jeg den i bordet til mamma og klaget min nød om hvor svært kjedelig den var.

Det er vel ikke for mye forlangt at man skal ha lyst til å fortsette å lese en bok?

Siden har mammas stemme gitt ekko i hodet mitt. Så var jeg på biblioteket igjen. Og plukket med meg en mamma har anbefalt flere ganger før; "Julie"-serien til Anne Karin Elstad. Og jeg leser. Nei. Jeg sluker.

Så i sommer lever jeg en annens liv. Nei. Ikke i The Sims 3. Julies liv.
posted by madeleine @ 23:33   6 comments
fredag, juli 03, 2009
Gone Too Soon
Jeg lover å snart ta vekk den svarte bakgrunnen. Hvertfall den dagen jeg ikke blir melankolsk inni hodet av å høre Michael Jackson.

For all del; jeg skjønner at dette dødsfallet kom svært beleilig. Midt i beste agurktid, og med mengder av agurkstoff. Gir alle lov til å fråtse i sladder og skvip. Og gir rett blaffen i dem av oss som synes det er innmari trist. Jeg har fått vite altfor mye om MJ som jeg ikke hadde lyst til å vite i utgangspunktet. Og jeg skjønner virkelig ikke hvilken relevans det har. Slapp av, hold kjeft, Leave Him Alone. Han er borte nå.

Man kan stille spørsmål ved idoliseringa mi. Er dette sunt, da? Jeg trodde ikke jeg var så glad i MJ som det nå viser seg. Også er det akkurat som om jeg kommer på det om og om igjen. Folk spør meg om sommerplanene, først skal jeg jobbe litt, så skal jeg på Michael... eh, til London, så...

(Gone Too Soon)
posted by madeleine @ 21:57   0 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker