madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
fredag, februar 12, 2010
Heldigvis

Foto: geirarne (Creative Commons) (Takk, Thomas!)


Heldigvis er det fortsatt nesten gratis (forutsatt at du har månedskort, men det har jo alle, hvis ikke er det bare 25 kroner) å ta trikken. Det er fortsatt lov å ta den lengste veien hjem, bare for å kunne sette seg ned, kanskje med god musikk på øret, og se på menneskene.

Sola er fremdeles blid, og snøen brisker seg som titusener av diamanter. Det er ikke så kaldt, du klarer det, for se så pent alt er. Og man får tid til å tenke. Til å høre ferdig sangene, ikke skippe for å bare høre de man liker best, fort, for man skal bytte trikk eller t-bane eller buss, så her skal det ikke lyttes.

Det er gratis. Snart skal jeg til San Fransisco for å treffe noen av mine absolutte favorittmennesker på denne jord. Og jeg har hørt rykter om at de har trikk der også. Kanskje jeg skal gjøre akkurat det samme der. Sitte på trikken og sanse.
posted by madeleine @ 11:01   2 comments
søndag, februar 07, 2010
Separasjonsangst
Altfor tidlig fredag morgen, i en taxi på vei til flytoget og Oslo S:
Oppdager at jeg har glemt å pakke parfyme.

Noe senere, etter en norwegian-selvinnsjekkings-FAIL, på tax-free:
Finner en fin liten pakke med DKNY "Be Delicious", og bestemmer meg for å kjøpe denne.

Rett etter, i kassen på tax-free:
Kassadamen forteller halvblidt at jeg får med meg en bamse fordi jeg kjøpte parfyme. Bamse er brun, og har en rød t-skjorte der det står "I love you". Vi får umiddelbar god kontakt, hovedsaklig fordi bamsen elsket meg først. Bamse blir trygt plassert i min allerede fulle veske.

[Tilleggsinfo: jeg blir alltid trippelsjekknazi når jeg er ute og flyr. Har jeg fortsatt pass? Har jeg fortsatt billetten? Har jeg fortsatt lommebok? Og sånn går no dagan.]

I flere av mine trippelsjekkanfall faller Bamse ut av veska, sammen med skjerfet, og blir et stadig større objekt for irritasjon, og ytterligere stresspåførsel i forbindelse med mine sjekker. Men jeg tar han med. Han elsket meg først.

Rett før passkontroll for utenlandsreiser:
Bamse faller ut av veska. Går nesten frem til passkontrollmannen uten å merke dette, før en dame bak meg sier fra om at jeg mistet Bamse på gulvet. Får umiddelbart dårlig samvittighet, plukker opp Bamse og fortsetter videre til passkontrollmannen. Passkontrollmannen antar tydelig at jeg er tilbakestående (jeg lurer på hvorfor ikke tax-free har kommunisert videre til resten av flyplassen at de prakker en bamse på alle som kjøper parfyme) - og spør med påtatt barnestemme; "Mistet du bamsen din?" Gah.

Ved gaten:
Finner ut at siden Bamse ikke klarer å gjøre meg totalt lykkelig, så lar jeg han sitte igjen på stolen der mens jeg boarder flyet. Dame og mann ved siden av oss (dama har tydeligvis samme trippelsjekksyndromet som undertegnede) ser at Bamse sitter igjen etter meg, og sier fra. Jeg forklarer at jeg med full intensjon lot ham sitte, og at han sikkert vil gjøre en unge mer lykkelig enn meg. Dama skjønner dette, mens mannen, som later til å prøve å beile den pene dama, benytter sjansen til å være morsom og si at det går sikkert greit for meg, men stakkars Bamse må ha separasjonsangst. Hehe. (Spørsmålet er, hvorfor hørte jeg ikke?)

Toppen av kransekaka, inne på flyet, før avgang:
Flyvertinnene sier blablabla. Flyvertinnene spør om "Has anybody here been visiting the gift-shop?" og jeg ser opp, for det var jo et svært merkelig spørsmål før avgang. Ser Bamse. Ser kjapt ned og later som ingenting. Bamse hadde uten tvil separasjonsangst. Og hva sitter jeg igjen med? Dårlig samvittighet. Fordi Bamse elsket meg først.
posted by madeleine @ 23:39   6 comments

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker