madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
onsdag, november 10, 2010
Pene jenter
Pene jenter. Sånne som alltid er pene. Flinke. Du vet de som ser fantastiske ut også i joggedress, med snørrenese og halvfett hår. De.

Vi satt rundt bordet, praten gikk lett, og jeg tenkte at nå, nå begynner jeg å bli varm i trøya. Nå begynner jeg å bli trygg på disse. Åpnet munnen, skulle si en kommentar, en synsvinkel, en vits, jeg husker ikke, men jeg følte det var verdt å høre på for alle de andre som jeg ikke kjenner helt enda. Halvveis uti kommentaren klarer jeg selvsagt (for jeg har jo ikke, i motsetning til de flinke jentene, lært meg å ikke snakke med mat i munnen) å spytte ut en knøttliten bit. Kanskje usynlig for tilhørerne, men for meg går det i stå. Å. Så. Pinlig. Tar meg til munnen, de skal se at jeg merket det, at jeg ikke er en sånn som spytter i hytt og vær, mumler unnskyld, blir kanskje ferdig med kommentaren min, men uten glimtet i øyet.

Da hadde jeg avslørt meg igjen. Jeg er ikke en sånn pen jente. Jeg er egentlig ganske ekkel. Jeg spytter mens jeg snakker (men prøver altså intenst å dekke over), jeg tygger veldig høyt med tyggisen (i hvertfall hørte jeg det av ei venninne i sjuende klasse), jeg skifter BHen veldig sjelden (men selvsagt hvis den blir svett), jeg lar det gro under armene (altså, ikke til ekstreme tilstander, da, så klart) hvis jeg ikke skal gå med bare armer, jeg kan være brautende og ugjennomtenkt og si ting som sårer, og ikke minst kan jeg si ting som ingen er interessert i (dette gjør ingen pene jenter, det er jeg helt sikker på!), jeg vasker håret annenhver dag (fordi jeg har hørt det er bra for håret å ikke vaske det så ofte!) og jeg pusser ikke tennene om morgenen med mindre jeg skal til tannlegen (men jeg spiser alltid noe, så jeg tror ikke det lukter så fælt...?).
Denne lista har egentlig mange flere punkter, men de innebærer ting jeg fortsatt ikke tør si høyt, og definitivt ikke på bloggen. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har beklaget meg overfor kjæresten min, og fortsatt gjør det (etter tre år) for at jeg ikke er slik og slik, altså, sånn som han egentlig drømmer om.

Jeg vet ikke om det er noen jenter som føler seg som pene jenter i det hele tatt, men jeg er bombesikker på at de jeg anser som pene anser meg som ekkel. Jeg tror alle finner nok feil med seg selv, og prøver å kledelig dekke over dette, for å utgi seg som en 'naturlig versjon av Barbie', i hvertfall som førsteinntrykket. For min del begynte nok 'jeg vil ikke være sånn pen' som et slags feministisk standpunkt, og det er vel det fortsatt, men det er altså ikke alltid jeg føler for å dra frem de røde strømpene i beste sendetid, og ender med å skjemmes og tenke 'ingen liker meg, for jeg er jo tross alt ganske ekkel.'.

Det rare i det hele er hvordan pene jenter både kan være fienden, og målsetningen.
posted by madeleine @ 21:15  
1 Comments:
  • At 11/11/10 08:09, Anonymous Anonym said…

    ai ai. men hva med at de fleste "pene" jenter faktisk er ganske kjedelige noen ganger. og vi er jo ikke bygd sånn. vi kan jo ikke bruke så mye penger på markedsliberalismen. vi må være stygge. hvertfall litt.

    p.s jeg sigler når jeg blir for ivrig

     
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker