madeleine er skjult; i kjærlighet
ung, naiv. liker kjærlighet. oslopike.
lørdag, januar 22, 2011
Mozart og hvalen
Det var en test som gikk rundt på facebook for litt siden, hvor man kunne teste hvor autistisk man er. Jeg falt for fristelsen.

Resultatet var kanskje mer overraskende for andre enn meg selv. Vanlige folk skulle få under tjue i score. Autister skulle få over tredve. Jeg fikk tjueni.

Nå har jeg jobbet med noen autister (og noen med andre diagnoser) en stund. Lært meg å bli glad i de, og lært meg å kjenne de. Noen sa at jeg kanskje ikke burde jobbe på et sånt sted, for jeg ble så påvirka etter en helg. Ble litt mer tydelig, litt mer avhengig av forutsigbarhet, litt mer vant til plutselige lyder og utbrudd. Men jeg har trivdes godt med autistene. De bare vil vite hva som skjer, de vil bare vite hvordan det skal skje, det er det eneste. De vil være forberedt.

Og akkurat det kjenner jeg meg igjen i. Jeg hater å være dårlig forberedt. Hvis jeg er innstilt på en ting, for eksempel en spillkveld, og dette blir utsatt, har jeg vanskeligheter for å omstille meg hvis noen sier "men da går vi på kino i stedet". Nå tyr ikke jeg til utagering hvis verden går meg i mot, men det er vanskelig for meg å se andre avkjørsler fra rundkjøringa.

I tilsvarende grad liker jeg å ha orden på ting. Nåvel, jeg kan også legge ting rett på gulvet i mangel på andre lure steder, men denne ordensnazien har kommet frem i meg spesielt etter at vi flytta inn i den nye leiligheten.

Siden jeg er student og ikke begynte på studier før 17.januar, hadde jeg masse tid til å flytte inn. Mens gutten min var på jobb, tuslet jeg rundt og fikset og ordnet. Dette har åpenbart ført til tvangstanker om hvor ting skal stå, eller hvordan ting skal være. Ta for eksempel kjøkkenet, jeg sliter med at glassene står på andre plasser enn dem jeg hadde utpekt. Til tross for at de står i riktig skap og alt sammen. De står bare ikke på riktig plass.

Dette er kanskje en av de store gledene ved å flytte sammen med kjæresten sin. En annen er at kjæresten kan kutte opp frukt og fikse colaglass med isbiter i til meg og Rebølla en sen kveld vi sitter på gjesterommet og ser på en film. Om autister.

Den filmen burde du også se, Josh Hartnett er kjempeflink og får meg til å savne favorittautisten min enda mer. I tillegg er det mange andre fine biroller som spilles godt. Eller fint. Hvis du vil, kan du låne filmen av meg, for jeg har den.


posted by madeleine @ 23:33  
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home
 

...liker Jesus, matematikk, pus, venner, gutten min, god mat og det å være glad.

 
hva var det jeg sa?
tidsmaskin
sånn ellers -

hvis du har noe du ville ha sagt, send det til madeleii på ulrik.uio.no, foreksempel. som oftest er jeg nokså grei.

vinker